Demokrati Thailand style

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Flag_of_Thailand.svg/640px-Flag_of_Thailand.svg.png

Thailand er i nyhetsbildet om dagen. Landet nordmenn flest forbinder med varme, lave priser og (dessverre) sexturisme opplever daglige demonstrasjoner mot regjeringen, trusler om nyvalg, en splittet befolkning og en ustabilitet som ikke er verdig et av Sørøst-Asias økonomiske fyrtårn. Da protestene raste som verst i Ukraina tidligere denne vinteren, dristet jeg meg til å kalle landet for Europas Thailand – der regjeringer skifter basert på demonstrasjoner, ikke valg. Selv om vestlige medier gir god dekning av selve hendelsene gis det ikke god forklaring av bakgrunnen for alt dette overhodet – og dermed er det mange ting utenforstående kan klø seg i hodet av:

Først krever demonstrantene nyvalg, så sier de at nyvalget kommer for tidlig?

Hvorfor ikke bare akseptere demokratiske avgjørelser?

Hvilken av sidene er egentlig «Folket»?

Før jeg prøver å besvare noen av disse spørsmålene, vil jeg bare understreke noe – jeg er også utenforstående. Jeg har opparbeidet meg denne informasjonen gjennom andre kilder. Jeg har aldri vært i Thailand, men stedet fascinerer meg likevel. Særlig etter det jeg har fått vite de siste ukene gjennom den skotske journalisten Andrew MacGregor Marshall, og hans blogg zenjournalist.com. Marshall har klart å bryte de ekstreme lovene om majestetsfornærmelse i Thailand for lenge siden, er bosatt i Edinburgh og kan altså tale fritt. Hans fortid som Reuters-journalist og det faktum at CNN og andre store nyhetskilder bruker ham som analytiker gjør at jeg regner ham som relativt troverdig.

http://zenjournalist.org/

For å svare på det siste spørsmålet først: ingen av sidene er egentlig «folket» som helhet. Regjeringen, som består av Pheu Thai Party, representerer først og fremst thailandske fattige i det nordlige, nordøstlige og sentrale Thailand. Thaksin Shinawatra kommer fra en overklassefamilie i denne delen av landet. I sin statsministerperiode fra 2001-2006 innførte han en rekke sosiale reformer, som utvilsomt gjorde livet til alle thailandske fattige bedre. Likevel var det først og fremst denne nordlige halvdelen av landet som fikk nyte godt av disse – det går til og med rykter om at en del av helsereformene hans ikke ble innført i andre deler av landet som ikke stemte på ham. De røde demonstrantene som dukker opp fra tid til annen representerer dog stort sett Shinawatras middelklassefolk, ikke bøndene som dominerer på landsbygda og er blitt diskriminert i mange generasjoner.

Opposisjonen representerer fattige i det sørlige Thailand. Mange av disse er muslimer som har lidd under en voldssirkel mellom regjeringen og islamistiske ekstremister. I tillegg stemmer disse tradisjonelt sett ikke på populistiske bevegelser fra lenger nord i landet, som f. eks Shinawatra-familiens serie med partier. Den andre gruppa som er ute og marsjerer i gatene, er den thailandske eliten. De har forståelig nok ikke sansen for reformer som sørger for at Thailands fattige får det bedre og blir mer opplyste, men de har også en annen grunn til å protestere. Mer om dette senere i innlegget.

Så til spørsmålet om nyvalg. Det virker ganske paradoksalt å kreve nyvalg, og så boikotte det fordi det kommer altfor tidlig. Men opposisjonen, som ledes av Democrat Party, har gode grunner til å frykte et valg – rett og slett fordi de ikke kan vinne. Thailandsk velgerdemografi har vært fastlåst og polarisert i over et tiår nå. De sørlige provinsene samt overklassen i hele landet stemmer på Democrat Party, mens Shinawatras bevegelse (som nå er på sin tredje partiorganisasjon, etter at de to forrige er blitt oppløst av militæret) baserer seg i nord og nordøst. Problemet til Democrat Party og resten av opposisjonen, er rett og slett at nordøst er så mye mer folkerike enn resten av landet. Thailand deles tradisjonelt sett opp i seks regioner, og parlamentet har 400 mandater som velges direkte fra provinsene. 160 av disse mandatene ligger i nordøst. Det skal ikke mer enn grunnleggende brøkkunnskaper til for å forstå at nordøst har en uforholdsmessig stor andel av befolkningen.

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/2011_Thai_general_election_results_per_region.png/405px-2011_Thai_general_election_results_per_region.png

Rødt er Pheu Thai, blått er Democrat Party. Og ja…dere skjønner hva jeg mener.

Men hvorfor ba de om nyvalg i utgangspunktet? Trolig fordi de trengte en klar sak å demonstrere for. Demonstrasjonene som foregår nå, under navnet Whistle Mob (eller People’s Democratic Reform Committee, men det blir forbanna tungvint for de av demonstrantene som ikke snakker engelsk), har nemlig et dypere formål, som baserer seg på en intens frykt blant den thailandske overklassen. Er det ett element du har savnet fra thailandsk politikk i dette blogginnlegget? Vel, her kommer det. Jepp, jeg snakker om kongen.

Dagens thailandske konge Bhumibol har regjert siden 1946. Det sier seg selv at han begynner å dra på årene, og helsen hans har begynt å skrante. Dette gjør at Thailands overklasse har dårlig tid. Striden står til syvende og sist om hvem som skal arve tronen. Dagens tronarving og kronprins, Vajiralongkorn, er ikke populær blant det thailandske folk. Han er kjent som eksentrisk, uforutsigbar, kvinnebedårende (på 70- og 80-tallet var han særlig interessert i overklassens døtre) og lite styringsdyktig. Disse ryktene stammer helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet, da Thailand var mest kjent for å være en base for amerikanske styrker som opererte i Vietnam, Kambodsja og Laos. Kongen selv virker ikke å være spesielt glad i tanken på hvem som skal etterfølge ham, men kan gjøre fint lite for å forhindre det. Frykten er at Vajiralongkorns elendige styring, kombinert med et gammelt thailandsk sagn om at den niende kongen (altså Bhumibol) skal bli den siste, skal sørge for at det thailandske monarkiet faller i løpet av de nærmeste tiårene. Og da blir plutselig posisjonen til den thailandske overklassen veldig sårbar.

Det overklassen heller vil, er at prinsesse Sirindhorn skal overta tronen. Hennes posisjon i det thailandske samfunnet er betydelig sterkere. Hun er kjent som intelligent, meget interessert i Thailands utvikling, og som flerspråklig. Kongen har ikke gjort denne arvestriden noe mindre komplisert. I 1974 ble grunnloven endret slik at også kongens døtre kunne overta tronen – noe som førte til at kongen opphøyet Sirindhorn til en tittel som kan oversettes som «kronprinsesse» tre år senere. Hun er fortsatt plassert bak sin bror i arverekken, men det faktum at posisjonene har såpass like navn bidrar ikke til å dempe spekulasjonene.

Så hva er Pheu Thai og Thaksin Shinawatras rolle oppi alt dette? Vel, Thaksin Shinawatra er noe så sjeldent som en monarkist som ikke har noe imot Vajiralongkorn (vurderer å bare gi denne fyren et kallenavn, det navnet er noe herk å skrive). Thaksin ønsker seg en ekstra rolle i thailandsk historie: rollen som kingmaker. Om han kan trekke i snorene fra sin base i Dubai slik at Vajiralongkorn blir konge, kan han dessuten kanskje tjene noe på dette: en billett hjem til Thailand.

Selv om handlingene til både Whistle Mob og de «røde» demonstrantene er rasjonelle ut i fra deres egne synspunkter, er det en viktig samfunnsendring de har oversett. Alle thaier, fra den laveste bonde helt opp til kongefamilien, er mer bevisste på demokrati og samfunn enn de var for bare ti år siden. Det thailenderen i gata ønsker er det de fleste av oss i vesten tar for gitt – politisk stabilitet. En fungerende rettsstat. Respekt for demokratiet. Det opposisjonen trolig kunne gjort for å begrense makten til Thaksin Shinawatra, er å lytte til folket. De kunne benyttet anledningen til å svekke den utøvende makten, eller til å flytte mer makt ut i provinsene (og dermed løst mye av problemet i sør). Både regjering og opposisjon har gjort akkurat det motsatte, og undergraver dermed mye av respekten for demokratiet i Thailand – som oftest uten å egentlig oppnå noe som helst.

Lykke, som jeg gikk på ungdomsskole med, oppholder seg for tiden i Bangkok – nærmere bestemt et stykke bak frontlinjene til Whistle Mob. Hun har tatt noen bilder som illustrerer situasjonen godt.

http://otherclouds.blogspot.co.uk/2014/01/pdrc.html

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s