Narkorazziaer er en tåpelig idé

I anledning Bergenspolitiets fantastiske demonstrasjon av god ressursbruk i politiet i går (90 politifolk tok 27 mulige hasjbrukere) tenkte jeg at jeg skulle publisere et innlegg på ny. Dette var på trykk i Juventes medlemsblad, Motiv i oktober 2013.

For drøye tre og et halvt år siden, da jeg gikk i 10. klasse, hadde lærerne samla alle elevene på trinnet i skolens aula. Vi visste ikke helt hvorfor vi var der, men ante naturlig nok fred og ingen fare. Plutselig hørte vi bjeffing utenfor rommet, og før jeg visste ordet av det snuste en politihund på meg, og en politimann med morskt blikk stirret ned på kameratgjengen. Tretti sekunder senere var det hele over, og hundene fortsatte ut til elevenes skap. Der fant de det de lette etter: hunden markerte så tydelig at det ikke var noen tvil på en velkjent bråkmaker sitt skap. Politimennene visste hvem det tilhørte, og ba ham komme bort og låse opp skapet. Der inne lå det en jakke som lukta så kraftig av hasj at hunden måtte fjernes fra området.

Det var noe som slo meg ganske umiddelbart: politiet må ha visst hele tiden hvem de lette etter. Hvorfor måtte de da snuse på oss alle? Da jeg begynte på videregående lærte jeg at dette har vært standard praksis på både ungdomsskoler og videregående skoler i flere år, og har eksistert i et lovlighetsmessig ingenmannsland. Først i 2012 ble det gjenstand for diskusjon på Stortinget, og da fremmet partiet Høyre et forslag om å eksplisitt tillate praksisen. Flere av de andre partiene var på hugget og sørget for at forslaget ble kraftig moderert: i teorien må elever nå gi skriftlig samtykke til at disse razziaene skal kunne gjennomføres. Dessverre blir denne typen samtykke innhentet i starten av skolegangen, slik at mange elever ikke er helt klare på hva de undertegner, og skriftlig samtykke er heller ingen god modell grunnet det ujevne styrkeforholdet mellom den enkelte borger og politiet.

Men hva er galt med disse narkorazziaene, har mange spurt meg. Narkotika er jo ulovlig, så hvorfor er det et problem at politiet leter etter det?

Det mest åpenbare problemet går på et rettsstatsprinsipp vi får hamret inn fra første gang vi hører om rettsvesen på barneskolen: alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Eller, tilpasset denne situasjonen: ingen skal ransakes uten skjellig grunn til mistanke. Det er ingen som er for at narkotika brukes og distribueres på skolen, men er det grunn nok til å gå inn i tilfeldige klasserom der det sannsynligvis ikke finnes rusbrukere?

Ville du akseptert det dersom du måtte bevise overfor politiet at sykkelen din ikke var stjålet? Eller om du måtte bevise for læreren din at du ikke hadde jukset på en prøve? Aksepterer du at Stortinget har vedtatt at data om hva du har gjort på internett automatisk skal lagres i seks måneder? Den vanlige argumentasjonen for slikt er at «har man ingenting å skjule, har man ingenting å frykte». Den stemmer ikke. For det undergraver det aller viktigste prinsippet som sørger for et rettferdig samfunn. Det vanlige prinsippet er at det er bedre at ti skyldige slipper unna, enn at én uskyldig person blir dømt. Rusmidler på skolen må bekjempes gjennom målrettede aksjoner der politiet går til verks mot mistenkte utenfor skoletiden, og ikke minst gjennom å bekjempe de sosiale problemene som fører til at ungdom havner i rusmiljøer. Det vil i alle fall ikke hjelpe å sørge for stigmatisering av elever som tilfeldigvis lukter svakt av hasj.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s