Epilepsi!

En fredag i august. Året er 2007. Klasse 8A på Ringstabekk skole er på Kalvøya, Bærums suverent beste uteområde og lekeplass for all verdens skoleklasser. I dag handler det bare om å bli kjent, det er grilling og bading. Varmt i været, noen og tjue grader.

Lille Kenneth Haug er tretten år1. Han har på denne tiden for vane å ikke spise frokost. Han føler seg rett og slett ikke sulten når klokka er sju-åtte om morgenen. Så heller ikke denne fredagen. Den skjebnesvangre feilen Kenneth gjør er dog å heller ikke innta noe flytende før han tar sykkelturen ned til Sandvika.

Vel nede på Kalvøya er tanken at inntil lunsj skal elevene spille fotballkamp. Kenneth deltar, med sine minimale fotballegenskaper. Han rekker så vidt å dempe en pasning før han føler seg svimmel. Men det er ingen panikk å spore i hodet hans ennå. Dette har han opplevd før. Han setter seg ned ved siden av læreren i skogholtet inntil det har gått over.

Men det går ikke over. Læreren beskriver det senere som «Jeg kikket bort i to sekunder, og så lå han på bakken og sprelte». Det neste Kenneth ser er taket på en ambulanse.

1 Vel, ok. Ikke så mye mindre. Jeg var vel bare 5-6 cm lavere på det tidspunktet enn jeg er nå. To hoder over alle andre på barneskolen. Det var tider.

 ________________

En onsdag i mars. Året er 2009. Klasse 9A på Ringstabekk skole har mattetime i skolens «campo», et stort fellesområde i midten av bygget. Kenneth har rukket å bli 15 år, og den normalt mattesvake tenåringsgutten er ordentlig på hugget i denne timen. Men under hele mattetimen merker han at noe er galt. Når timen er ferdig går resten av klassen til gymtime, men Kenneth vet at han ikke har sjans til å delta i denne timen. Istedenfor kommer han seg til toalettet fortest mulig og bøyer seg over porselenet. Han er kvalm.

Skolens toaletter er adskilte, ikke i båsformat, så det er ingen som merker seg hva som skjer den neste halvandre timen. Når Kenneth våkner er toalettet mørkt, og han er forvirret. Han åpner døra, og møter umiddelbart to tiendeklassinger som fører ham inn til helsesøsters kontor. Resultatet av denne episoden er to utslåtte tenner. Smerter i nesen er det også, men legen på legevakten fastslår at den ikke er brukket før han gjør sitt beste for å få Kenneth ut derfra og ta imot neste pasient.2

2 Jeg møtte på denne legen igjen ved en annen anledning jeg var på legevakten. Han virker utrolig lite interessert i å behandle pasienter, mest interessert i å få folk behandlet nok til at de kan dra ut igjen. Det er derfor ikke anbefalt å oppsøke legevakten på Bærum sykehus for mindre hendelser.

_______________

De som kjenner meg vet at jeg prater om epilepsi. Det som helt presist trigger det er et såkalt agniom, et blodkar i hjernen min som ikke helt oppfører seg som normalt. Det er en lidelse som ikke preger livet mitt, men er noe jeg må ta noen ganske enkle hensyn til. Jeg må hele tiden holde meg hydrert. Jeg bør spise ganske ofte. Å drikke alkohol eller konsumere andre rusmidler er noe jeg må være forsiktig med. Derfor blir jeg svært sjelden full, og har en unnskyldning for å være måteholden3. Og skulle jeg bli svimmel og kvalm må jeg være ekstra på vakt. Ellers påvirker det ikke livet mitt. Jeg tar ikke medisiner, jeg kan kjøre bil. Jeg har også en viktig fordel over mange andre epileptikere: jeg får varsel om anfallene lenge før, og også tidlig nok til at jeg kan stoppe dem. Plutselig blir jeg kvalm, og det begynner å spille merkelig musikk i hodet mitt. Dermed vet jeg at jeg må handle – gjennom å spise noe, drikke noe eller ganske enkelt lukke øynene og ta det med ro. Dersom det ikke skulle fungere, er det viktigste for menneskene rundt meg å holde hodet mitt i ro (ellers våkner jeg med en helt imponerende hodepine) og passe på at jeg ikke biter eller svelger tunga mi.

Det får være min lille historie for dagen. Etter å ha hatt en nestenepisode forrige helg og etter å ha sett politiet forsøke å stabilisere og roe ned en mann som hadde en form for anfall på TV, følte jeg det var behov for å lufte litt.

3 For de som skulle lure er jeg verdens kleineste menneske på fylla. Derfor blir det som oftest med den ene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s