En av historiens mest merkverdige streiker

William Randolph Hearst – aviseier og robber baron capitalist av verste sort

De fleste er klar over at fagforeninger ikke står særlig sterkt i USA. Historisk sett har de hatt mer makt, men har også vært sterkt assosiert med mafiaen. Noen vet også at vår Arbeidernes dag, 1. mai, stammer fra en streik og påfølgende gemytter mellom politi og arbeidere i Chicago i 1886. Interessant nok markerer USA og Canada sin Labor Day den første mandagen i september, en helt annen og urelatert dato. Fordi fagforeningene aldri har hatt like mye makt i USA som i Europa, har vanligvis ikke streik vært et like sterkt virkemiddel som på denne siden av kjølen. Det er likevel mange arbeidskonflikter som har forbedret forholdene for amerikanske arbeidere. Pullmanstreiken i 1894, kullstreiken i 1902 og mange flere sørget for at den amerikanske middelklassen vokste seg stor. Dersom man er organisert fagarbeider i USA, har man fortsatt en levestandard de aller fleste i Europa bare kan drømme om. En av de merkeligste, mest vellykkede og inspirerende arbeidskonfliktene i amerikansk historie fant sted i 1899. Den involverte barnearbeidere, som ellers var nærmest fritt vilt i røverkapitalismens tidsalder. De kjempet mot store eiere, som utnyttet arbeiderne sine grovt for å forsyne middel- og overklassen med sitt produkt. Det er snakk om avisselgerstreiken i New York.

På slutten av 1800-tallet var New York verdens nest største by, med en befolkning på over 3 millioner. For å forsyne byen med nyheter fantes det nesten et dusin ulike store dagsaviser, to av de største var New York World og New York Morning Journal. Disse ble eid av avislegendene Joseph Pulitzer og William Randolph Hearst, som mer eller mindre oppfant tabloidjournalistikken slik vi kjenner den. Disse avisene ble distribuert gjennom flere tusen barn – helst gutter – som kjøpte avisene i bunker og så sto på gatehjørner for å selge dem. Fram til 1898 lå prisen for disse bunkene á 100 aviser på 50 cent – eller $14,50 i dagens verdi. Avisguttene var som oftest hjemløse, noen ganger foreldreløse, og levde et liv der de fleste måltidene deres besto av pølser og brus kjøpt på gata. 25. april 1898 erklærte USA Spania krig, i et forsøk på å skaffe seg et imperium tynt forkledd som en operasjon for å frigjøre Cuba, Puerto Rico og Filippinene. Avissalget gikk rett til værs fordi folk ville følge med på krigen1, og forlagene så sitt snitt til å heve prisen for en avisbunke til 60 cent. I begynnelsen gikk dette helt greit – det økte salget av aviser kompenserte for prisstigningen. Etter krigens slutt i august gikk også de fleste forlagene med på å senke prisen tilbake til 50 cent. Noen av dem hadde også en ordning der de kjøpte tilbake alle avisene som guttene ikke fikk solgt i løpet av dagen.

Det var to aviser som ikke gjorde noe av dette – World og Morning Journal holdt prisen på en avisbunke til 60 cent, og kjøpte heller ikke tilbake usolgt opplag. Dette skapte store problemer for guttene som solgte disse avisene. I juli 1899 fikk de endelig nok, og nektet å komme på jobb. Dette var et brått og dristig steg for en gruppe som ellers levde fra hånd til munn, og markerte hvor sterk misnøyen med forlagene var. Opp mot 5 000 avisgutter demonstrerte på den da relativt nye Brooklyn Bridge, og blokkerte trafikken mellom Manhattan og Brooklyn i flere dager. Opplaget til de to avisene stupte, og eierne tok i bruk desperate midler. De sendte bråkmakere etter de streikende og tillot bruk av vold. De hadde et annet problem, og det var at de andre New York-avisene forståelig nok godtet seg over streiken og dekket den i stort omfang. Særlig forelsket ble journalistene i en av streikens ledere. Han het Louis, etternavnet er man til dags dato ikke enige om. Han var 13-14 år, og fikk raskt kallenavnet Kid Blink fordi han var blind på et øye og hadde lapp på det. Avisene gjenga talene hans på dialektform. Som arbeiderklassegutt, for ikke å snakke om underklassegutt, fra Brooklyn snakket han på et mål som var eksotisk og fascinerende for avisleserne: «Friens and feller workers. This is a time which tries de hearts of men. Dis is de time when we’se got to stick together like glue…. We know wot we wants and we’ll git it even if we is blind.»2

Streikens endelikt var ikke like lykkelig for ham. Ryktet ville ha det til at han ble bestukket av aviseierne, og dukket opp i nye klær. En gjeng avisselgere ble rasende og begynte å jage etter ham, hvorpå han ble arrestert av politiet for å lede mobben an. Trolig var denne arrestasjonen et forsøk fra politiet på å redde stakkaren, og han ble løslatt mot en kausjon på $5. Hva som skjedde med Kid Blink i etterkant, er helt uvisst, og det frustrerer meg. Jeg har lenge innbilt meg at han kanskje vokste opp til å leve et ganske ordinært arbeiderklasseliv i New York, eller kanskje han dro vestover for å jobbe på jernbanen. Disney lagde en musikal om streiken, Newsies, i 1992, og i denne musikalen drar en av karakterene for å jobbe på Santa Fe-jernbanen (men blir overbevist om å bli i byen i siste sekund, i ekte Disney-stil). Faktum er at det finnes ingen som passer med navnet han ble arrestert under, Louis Ballatt, og aldersgruppa han var fra, i den amerikanske folketellingen av 1900. Det kunne også være verdt å se etter navnet i folketellingen av 1890 (da han ville vært anslagsvis 4-5 år), men alle arkivene etter denne folketellingen forsvant i branner og oversvømmelser på 20-tallet.

Streiken ble avsluttet etter to uker. World og Morning Journal beholdt prisen sin på 60 cent pr pakke, men gikk med på å kjøpe tilbake usolgt opplag. I løpet av de neste tiårene forsvant avisselgerne fra bybildet – forholdene for gatebarn ble bedre, og dermed ble det billigere å selge aviser på andre måter. Avisguttstreiken av 1899 blir likevel stående igjen som en maktdemonstrasjon fra en av samfunnets svakeste grupper, og et eksempel på hvordan arbeidere kunne slåss for bedre vilkår selv under røverkapitalismens verste herjinger.

1 Det var for øvrig her William Randolph Hearst kom med sitt berømte sitat «You provide the pictures, I’ll provide the war». Hearst hadde stor innflytelse i amerikansk politikk på denne tiden, og selv om hans rolle i krigen ofte blir betydelig overdrevet er det ingen tvil om at han hadde interesse i den.

2 Denne dialekten tyder på at han var av irsk avstamning.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s