Valgnerding runde 2

Ny runde med valgnerding. Det står 8. desember på kalenderen, og i forbindelse med at mesteparten av verden skal til å feire en stor høytid, er det ikke mye politisk action på kalenderen i de tre ukene som gjenstår av 2014. Japan skal velge ny nasjonalforsamling på søndag, men der er det en parademarsj for Shinzo Abe på trappene, som eneste spiselige kandidat for en politisk oppgitt befolkning. Dermed er det bare å se fram til neste år, som inneholder mye, mye, mye snacks. Fire nordiske land (ikke Island) skal til valgurnene, blant annet! Dette blir et langt innlegg.

Februar-april – Mulig parlamentsvalg i Hellas
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 250 mandater fordeles proporsjonalt med sperregrense på 3%, de resterende 50 gis til største parti
Viktige partier: Nea Dimokratia, SYRIZA, PASOK, Gyllent Daggry, To Potami
Informasjon: Det verste er overstått for Hellas. Økonomien er ikke lenger i fritt fall, ingen sulter i hjel og man har begynt å se tendenser til at snuoperasjonen er i gang. Det ligger likevel et hinder i veien. Det greske parlamentet skal velge president i februar, og skal det skje må en kandidat få støtte fra 180 av 300 parlamentsmedlemmer. Den sittende regjeringskoalisjonen mellom konservative ND og sosialdemokratiske PASOK er ikke i nærheten av dette, og kan komme til å måtte utskrive nyvalg. Statsminister Antonis Samaras er definitivt i forsvarsposisjon, og det ville ikke vært galt å kalle valget for en folkeavstemning om de etablerte partienes politikk. Den store motstanderen er den europeiske venstrefløyens nye superstjerne – Aleksis Tsipras og hans SYRIZA. Syriza er en sterk motpol til det de kaller «nyliberal krisestyring», og dersom de skulle lykkes å bli største parti blir det interessant å se hva slags konsekvenser det får for Hellas’ forhold til EU og den økonomiske gjenoppbyggingen. En positiv nyhet er at nynazistiske Gyllent Daggry virker å ha nådd det ytterste av sitt potensiale, og ligger an til en svak, men ikke spesielt nevneverdig framgang.

 

Mars – Parlamentsvalg i Egypt
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 420 mandater velges i enmannskretser, 120 på partilister, og 27 utnevnes av presidenten (!)
Viktige partier: Et salig, og særdeles uoversiktlig kaos
Informasjon: Nesten fire år etter revolusjonen er Egypt rykket tilbake til start: Militæret styrer landet etter et mislykket eksperiment med Mohammed Mursi, og det skal avholdes parlamentsvalg for å la en sivil og demokratisk regjering ta over. Det er veldig sannsynlig at flere av de islamistiske partiene ikke engang får stille, enda de åpenbart nyter stor støtte i befolkningen. Hvordan dette skal gå er et veldig godt spørsmål, men utfallet vil være avgjørende for demokratiseringsprosessen i den arabiske verden videre.

 

17. mars – Parlamentsvalg i Israel
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 120 medlemmer fordeles proporsjonalt i en nasjonal valgkrets
Viktige partier: Likud, Yesh Atid, Arbeiderpartiet, Det Jødiske Hjem, Yisrael Beitenu
Informasjon: Det er en stund siden sist en israelsk regjering satt ut valgperioden. Denne gangen var det store uenigheter innad i Bibi Netanyahus regjering som forårsaket dens fall, etter bare to år ved roret. Forslaget om å erklære Israel som «jødisk stat» var uspiselig for enkelte medlemmer av koalisjonen. Netanyahu er ikke uten videre garantert gjenvalg, men noe synlig alternativ er også vanskelig å finne. Særlig spennende blir det å følge Yesh Atid, et sekulært og liberalt parti som har deltatt i regjeringskoalisjonen uten å bli nevneverdig svekket av det.

 

22. mars – Parlamentsvalg i Sverige
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Som i norske stortingsvalg, men med mulighet til å gi relevante personstemmer.
Blokkene: Rød-grønn (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet), Alliansen (Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet, Kristdemokraterna), Sverigedemokraterna
Godt sted å følge valget på: @niklassvensson på Twitter
Informasjon: Å jada… nabolandet skal gå gjennom sitt første nyvalg siden 1958. Det bør presiseres med det samme at et nyvalg i Sverige IKKE påbegynner en ny valgperiode, slik det gjør i samtlige andre land som opererer med nyvalgsordning! Valget har jeg diskutert i mer detalj her: http://www.politiskenyheter.no/svensk-snoballkrig-i-anmarsj/

 

19. april – Parlamentsvalg i Finland
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg etter D’Hondt-metoden
Viktige partier: Samlingspartiet, Sosialdemokratene, Sannfinnerna, Centern, Vänsterförbundet, Gröna Förbundet, Svenska Folkpartiet, Kristdemokraterna
Informasjon: Etter at vi er ferdige med ett nordisk land i mars, raser sirkuset videre til Finland. Landet har en tradisjon for brede koalisjonsregjeringer, og dagens regjering frontes av konservative Samlingspartiet og Sosialdemokratene. Den kan fort slite med å få gjenvalg, ettersom Centern gjør det svært bra på meningsmålingene og virker å være best egnet til å danne regjering. Juha Sipilä kan altså ta over statsministerposten fra Alexander Stubb. Ellers ligger de nå notoriske Sannfinnerna an til å gå tilbake, uten at undertegnede vet nok om finsk politikk til å forklare hvorfor. Men tilbakegang for høyrepopulister er noe jeg er for.

 

7. mai – Parlamentsvalg i Storbritannia
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 646 enmannskretser
Viktige partier: Conservatives, Labour, Liberal Democrats, UK Independence Party, Scottish National Party
Informasjon: I den grad det lukter noe av dette valget, lukter det fem nye år med koalisjonsregjering. Det er egentlig tre forskjellige ting verdt å følge med på her. Den første av dem er spørsmålet om hvem som blir størst – og dermed hvem som får danne regjering. Labour og Conservatives ligger side om side, og begge partier møter en viss grad av mistillit i befolkningen. Ed Miliband er mildt sagt ikke en karismatisk type, noe som hemmer Labour en del. Poeng nummer to er naturligvis UKIP, som har tolv mandater på sin hitlist. Sist, men ikke minst, blir det en meget spennende duell mellom Labour og SNP i Skottland.

 

13. juni – Parlamentsvalg i Tyrkia
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg med sperregrense på 10% (!)
Viktige partier: Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), det Republikanske folkepartiet (CHP)
Godt sted å følge valget på: www.tyrkiskpolitikk.no
Informasjon: Dette bør bli en parademarsj for det regjerende sosialkonservative AKP, selv om deres populære leder Erdogan nå har rykket opp til presidentposten. Tyrkia gjennomgår en enorm oppgangstid, og selv om det ligger problemer og lurer i horisonten er nok mesteparten av befolkningen meget fornøyde.

 

Juli – Mellomvalg i Mexico
Type: Kongressvalg
Valgsystem: Mixed-member proportional: 300 velges i enmannskretser, 200 på partilister
Viktige partier: PRI (Partido Revolucionario Institucional), PAN (Partido Accion Nacional), PRD (Partido de la Revolucion Democratica)
Informasjon: Siden han ble valgt i 2012, har president Enrique Peña Nieto gjennomført mange nødvendige endringer i den tungrodde meksikanske staten og økonomien – særlig innenfor utdanning og energipolitikk. Samtidig har han en enorm skandale å bryne seg på – kidnappingen av 43 studenter i en småby sør for Mexico City, som visstnok ble gjort med den lokale ordførerens velsignelse og assistanse. Det blir interessant å se hvordan velgerne reagerer på at presidenten tydeligvis ikke har kontroll over ordensmakten – og ikke minst, hvordan dette påvirker hans PRI i mellomvalget. Og ja, «Det institusjonelle revolusjonspartiet» er et veldig merkelig navn på et parti. Hovedmotstandere er det kristendemokratiske PAN og det sosialistiske PRD.

 

14. september – Kommune- og fylkesting i Norge
Type: Lokalvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg etter Saint-Lagüe-metoden, med åpne lister
Viktige partier: Alle stortingspartiene, samt Rødt og diverse lokale lister
Informasjon: Ehm, ja. Sier seg selv. Spår noe så revolusjonerende som framgang for Ap og Sp, tilbakegang for H og FrP, og kanskje litt framvekst for MdG.

 

14. september – Parlamentsvalg i Danmark
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg av 179 medlemmer etter D’hondt-metoden, med 2% sperregrense
Viktige partier: Venstre, Socialdemokraterne, Dansk Folkeparti, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Liberal Alliance, Konservative Folkeparti
Informasjon: Helle Thorning-Schmidt ble den andre nordiske sosialdemokraten til å stable på beina et «rødgrønt prosjekt», eller snarere «rødlilla», da S, RV og SF gikk sammen med støtte fra Enhedslisten etter valget i 2011. Senere forsvant støtten fra Enhedslisten, og SF forlot regjeringen. Det kommer med all sannsynlighet til å bli en parademarsj tilbake til makten for Lars Løkke Rasmussen, Venstres leder og statsminister i 2009-11. Dansk Folkeparti sitter med jokerrollen, for de har muligheter for å bli største parti. Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at DF vil bli invitert inn i en ny borgerlig regjering.

 

Oktober – Parlamentsvalg i Polen
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg av 450 medlemmer etter D’Hondt-metoden, med 5% sperregrense
Viktige partier: Borgerplattformen (PO), Lov og rettferdighet (PiS), Demokratisk venstreallianse (SLD), Polsk Folkeparti (PSL), Den nye høyrekongressen (KNR)
Informasjon: Utnevnelsen av Donald Tusk (statsminister 2007-2014) som EU-president har etterlatt et visst tomrom i polsk politikk, men det er noe hans parti PO har utnyttet. Tusk var blitt relativt upopulær i hjemlandet etter hvert, og hans etterfølger Ewa Kopacz har jobbet hardt for å lege gamle sår. PO leder fortsatt på målingene over hovedmotstanderne, det noe mer sosialkonservative og EU-skeptiske PiS, og med sine trofaste koalisjonspartnere i PSL burde PO ha gode muligheter til å danne regjering enda en gang.

 

11. oktober – Parlamentsvalg i Portugal
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg av 230 medlemmer etter D’Hondt-metoden
Viktige partier: Partido Social Democrata (PSD), Partido Socialista (PS), CDS-Partido Popular (CDS-PP), Coligação Democrática Unitária (CDU)
Informasjon: Portugal har håndtert sin gjeldskrise i det stille, i skyggen av mer kjente land som Italia, Spania og Hellas. I 2011 erstattet man PS-regjeringen (sosialdemokratisk) med PSD (borgerlig), og denne gangen ser det ut til at de bytter plass på ny.

 

19. oktober – Parlamentsvalg i Canada
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 338 enmannskretser
Viktige partier: Conservative Party, Liberal Party, New Democratic Party, Bloc Quebecois, Green Party
Informasjon: Stephen Harper er en av de lengstsittende konservative statsministrene i canadisk historie. 19. oktober skal befolkningen avgjøre om han får en periode til. Hans hovedmotstander i dette valget blir Liberal Party ledet av Justin Trudeau, sønn av tidligere statsminister Pierre Elliot Trudeau. Sosialdemokratiske NDP ser ut til å bli mindre viktig enn sist, men kan fortsatt bli viktige med tanke på at det neppe blir noen flertallsregjering.

 

25. oktober – Presidentvalg i Argentina
Type: Presidentvalg
Valgsystem: Direktevalg, dersom ingen kandidater får over 50% går det til 2. runde 24. november
Viktige kandidater: Ikke bestemt
Informasjon: Veldig lite er offentliggjort om hvem som blir kandidater ennå, men det blir uansett spennende å se hvem som skal erstatte Cristina Fernandez de Kirchner som president. Argentina er på vei inn i dyp økonomisk krise, med skyhøy inflasjon, stigende arbeidsledighet og gjeldsproblemer. Den nye presidenten arver mange utfordringer, men samtidig et land med et skyhøyt potensiale.

 

7. november – Parlamentsvalg i Burma
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: First-past-the-post
Viktige partier: USDP, NLD
Informasjon: Burma skal avholde sitt første ordentlige valg noensinne. Valget i 2010 ble boikottet av Aung San Suu Kyis NLD, som stiller opp denne gangen. Mot dem stiller militærets USDP. Dersom opposisjonen vinner dette valget og får regjere i fred i en periode, tror jeg vi virkelig kan erklære Burma for å være demokratisk.

 

20. desember – Parlamentsvalg i Spania
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg etter D’Hondt-metoden
Viktige partier: Partido Popular (PP), PODEMOS, PSOE, Izquierda Unida (IU), UPyD
Informasjon: Mariano Rajoy og hans konservative PP tok makten ved valget i 2011, midt oppi den verste gjeldskrisa for Spania. Etter fire år er også Spania på vei ut av det verste, og man begynner å se tegn til bedring. Samtidig er tilliten til spanske politikere forståelig nok tynnslitt. Siden begynnelsen av 80-tallet har PP og PSOE (Sosialistpartiet) sett på det som deres privilegium å fordele postene i spansk politikk seg imellom og sørge for at systemet er mest mulig i deres favør. Nå er det slutt på dette. At det nå er jevnt mellom PP og PSOE på målingene er én ting, men Rajoy bør bekymre seg mer for PODEMOS’ eksplosive vekst. Podemos (spansk for «vi kan») er en slags diffus venstrebevegelse uten særlig mye klar politikk, men med en voldsom grasrot og PR-tekke. Partiet er egentlig en direkte etterfølger av Indignados-bevegelsen som preget spanske storbyer i 2012-13, og har utkonkurrert det gamle venstrefløypartiet IU fullstendig. Ellers kan det nevnes at sentrumspartiet UPyD også er i vekst, og hvordan det går med regionale partier i det svært mangfoldige Spania er sjelden enkelt å spå.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s