#jesuisenfaitcharlie

Noen korte refleksjoner om angrepet på det grufulle angrepet på Charlie Hebdo i Paris i går:

  1. Dette beviser akkurat hvor mye voldelige ekstremister av alle slag bryr seg om de man hevder å representere. Det store flertall av muslimer kan godt ha ment at Charlie Hebdos karikaturer av profeten Muhammed var uakseptable, men de er siviliserte nok til å ytre dette med munn og penn istedenfor med våpen. På lik linje med de fleste muslimer i Nigeria i motsetning til Boko Haram, de fleste kommunister i India i motsetning til den voldelige geriljaen som paralyserer lokalsamfunn i landets østlige del, osv. Voldelig ekstremisme tjener kun ekstremistens ego.

 

  1. Dette er noe som ofte må understrekes til alle mulige innvandringsmotstandere, islamofober og annet søppel som mener at ytringsfriheten deres blir undertrykket: Din ytringsfrihet er ikke avisens trykkeplikt. At Charlie Hebdo-redaksjonen valgte å publisere en drøss Muhammed-tegninger, og dette sannsynligvis gjorde at avskum valgte å angripe dem i går, gjør det ikke til en plikt for alle mulige aviser og trykke disse tegningene. Folk reagerer på forskjellige måter. Da jeg spontant la ut en karikatur på min egen Facebook-profil i går, var det fordi jeg mente det var en god måte å reagere på, ikke fordi det var min plikt overfor ytringsfriheten.

 

  1. For guds skyld. Karikaturer ER lagd for å provosere. Det tror jeg også vitsetegnerne i Charlie Hebdo selv ville innrømme. Dermed synes jeg det er et helt legitimt standpunkt at man ikke bør publisere karikaturer av profeten Muhammed. Og nei, det betyr ikke at jeg vil forby det. Det betyr bare at jeg ikke nødvendigvis mener det er en god idé. Capische?

 

  1. Punkt 3 betyr også at hashtaggen #jesuischarlie bør kunne legitimeres, også blant de av oss som ikke liker å legge ut tegninger bare fordi «LOL! Se så sinna de blir!». Dette er selve essensen i det berømte Voltaire-sitatet. Charlie Hebdo er et magasin jeg aldri ville giddet og lese til vanlig, fordi innholdet overhodet ikke står meg nært. Men i det sekundet noen bruker vold for å forhindre at Charlie Hebdo bruker ytringsfriheten sin, står jeg selvfølgelig på samme side som magasinet.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s