Folk vil ha mer nyheter, ikke mindre! (Og annen synsing fra Washington)

Det er ingen hemmelighet at jobbmarkedet er tøft for norske journalister om dagen. Gullårene på 90- og 2000-tallet er blitt avløst av en krise der stadig flere folk sies opp, annonseinntektene og opplagstallene raser og dommedagsstemningen herjer. Ingen har sagt det til meg direkte, men det er garantert en del folk som tenker at jeg er en naiv idiot når jeg drømmer om å bli journalist under disse forholdene.

Denne våren tar jeg som kjent et semester på American University i Washington D.C. Den amerikanske hovedstaden har naturligvis et utall ulike mediebedrifter å by på, og jeg har fått mye verdifullt påfyll om både journalistikk og om mediebransjens fremtid. Her er noen samlende punkter jeg rabler ned i de sene kveldstimer her borte:

  1. Den krisen norske medier går gjennom nå, er den samme som amerikanske medier gikk gjennom i årene rundt finanskrisen. Hvorfor den har rammet norske medier senere, er et godt spørsmål, men i alle fall er amerikanske medier over det verste fallet. De har begynt å ansette folk igjen. Det var virkelig brutalt – det mest berømte eksemplet er Philadelphia Inquirer, som gikk fra å være en avis med korrespondenter i et dusin land, til å knapt nok dekke noe utenfor selve byen Philadelphia. Viktigst av alt har alle de store amerikanske mediene – selv ultratradisjonalistiske Wall Street Journal – turt å begynne å tenke nytt på en stor skala. Nysatsing hos dem dreier seg ikke lenger om at man legger ut en eller to saker som rene videoer istedenfor en tekstartikkel. Det dreier seg om hvordan man bruker den enorme nye informasjonstilgangen fra internett til å produsere saker. Det dreier seg om hvordan man utnytter smarttelefoner og tableter mest mulig effektivt (hint: svaret er ikke nødvendigvis en app). Og så videre. Her har norske medier mye å lære.
  2. Krisen i media dreier seg mest av alt om et enormt fall i annonseinntektene. Hvis noen klarer å finne ut hvordan digitale annonser kan tjene inn like mye penger som annonser i papiraviser, så ser framtida utrolig lys ut for mediebransjen.
  3. Etterspørselen etter nyheter er stigende, ikke fallende. Det er en myte at folk var så utrolig mye mer velopplyste om politikk, samfunn og verden for en generasjon eller to siden. Da jeg ble født, fikk folk stort sett nyhetene sine på to måter: de leste avisen om morran, og de så på Dagsrevyen om kvelden. Noen nyhetsoppdateringer fikk man i løpet av dagen gjennom Dagsnytt, eller man kunne kjøpe Aften hvis man var så heldig å bo i Oslo. I dag sjekker mange av oss en nettavis før vi står opp, vi leser nyheter på bussen, og så videre. Om du ikke er så mye inne på selve nettavisene, så får du likevel mye med deg ved at folk deler saker på sosiale medier.
  4. Enkelte har også påstått at en betalingsløsning folk faktisk er villig til å leve med er en stor del av løsningen, men jeg mener den er betydelig overdrevet. Fram til bakkenettet ble skrudd av mottok ikke TV2 ei krone for at du så på kanalen, f. eks. I dag gjør de det fordi du må velge en TV-leverandør som betaler for å få lov til å tilby TV2, men det er neppe her størsteparten av kanalens inntekter kommer fra.

Kort fortalt: jeg er optimistisk med tanke på framtida for norske medier, men mediene har i stor grad sin skjebne i egne hender. Da må de utnytte det til sin fordel. Om de får til det, kan journalister se lyst på livet og nordmenn kan få et kanonbra nyhetstilbud.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s