IOCs dømmekraft

IOCs dømmekraft er som dømmekraften til en student: omvendt proporsjonal med promillen, fortrinnsvis etter å ha blitt sjenket av en arrangørkomité/en kompis i rampehumør. Likevel har de ryddet kraftig opp de siste årene, slik at det ikke lenger er åpenlyse bestikkelser som skal til for å skaffe olympiske leker. Med det i bakhånd, skal jeg se på tildelingene av alle OL i min levetid, for å se om jeg kan finne noen sammenhenger, noen form for korrelasjon over tid.

Lillehammer 1994: Ikke et voldsomt sterkt felt, med Østersund, Anchorage og Sofia som motstandere. Det kan likevel ikke være tvil om at Lillehammer arrangerte et glimrende OL. Vurdering: Glimrende valg.
(NB: en anelse inhabil)

Atlanta 1996: Dette virket som en fryktelig rar avgjørelse i sin tid, og er vel en av de mer merkelige OL-byene den dag i dag. Atlanta er en av få sommer-OL-byer som den gjennomsnittlige dannede verdensborger overhodet ikke hadde noe mentalt bilde av før 1996. Dog gikk selve lekene helt greit, og det mest sannsynlige alternativet var Athen, som var enda mindre forberedt i ’96 enn i ’04. Vurdering: Fornuftig nok.

Nagano 1998: Et svakt felt, der Nagano ledet hver runde av voteringen, men likevel måtte man til femte runde før man fikk kåret en vinner. Egentlig et veldig kjedelig valg, samtidig ganske solid. IOC så også verdien av å trekke lekene østover. Lekene var ganske vellykkede. Vurdering: Fornuftig nok.

Sydney 2000: Et meget sterkt felt med blant annet Beijing, Manchester og Berlin. Det var praktisk talt dødt løp mellom australierne og kineserne fram til siste slutt, men sistnevnte var favoritter og overraskelsen i ansiktene til australierne var påfallende da resultatet av femte votering ble annonsert. Lekene var praktisk talt knirkefrie, og rangeres ofte av historikere som tidenes beste olympiske leker. Vurdering: Glimrende valg.

Salt Lake City 2002: Selve lekene var helt ålreite, men måten de ble tildelt på var en korrupsjonsskandale av en annen verden. Ti IOC-medlemmer gikk av da det ble avslørt hva slags kontakt de hadde hatt med Salt Lake-komiteen. Episoden fikk IOC til å endre på reglene for tildelingskonkurransene. I selve voteringen vant Salt Lake overlegent, men det er verdt å lure på hva som hadde skjedd dersom Sion, Østersund og Quebec City hadde fått konkurrere på like vilkår. Selve lekene var ok, om enn ganske preget av den amerikanske nasjonalisme/paranoiabølgen etter 9/11. Vurdering: Dumt.

Athen 2004: Nesten blitt ordboksdefinisjonen på «white elephant». Grekerne investerte enorme mengder ressurser, prestisje og ikke minst kapital på å få et OL de overhodet ikke burde arrangert. Ingen av rivalene Roma, Cape Town, Stockholm (!) eller Buenos Aires var for så vidt spesielt mye bedre egnet. I tillegg til at byen og landet overhodet ikke var rustet til OL i utgangspunktet, ble hele arrangementet preget av elendig planlegging. Gjenbruk ble det knapt tenkt på. Selve lekene gikk greit, men flere arenaer ble ferdigstilt i siste øyeblikk og med tydelige mangler. Athen sliter fortsatt med store etterdønninger etter OL-fiaskoen, som ikke var et årsak, men et tydelig symptom på dagens økonomiske problemer. Vurdering: Katastrofe.

Torino 2006: I motsetning til forrige vinter-OL var dette en ganske ryddig tildelingskonkurranse. To alpebyer: italienske Torino mot sveitsiske Sion. Torino ble, sammen med Salt Lake City, på mange måter begynnelsen på den nye modellen for vinter-OL: en by der man samler medier, funksjonærer og innendørsøvelser, tett knyttet sammen med et fjellområde der man avholder utendørsøvelsene. Lekene gikk også nærmest prikkfritt, i hvert fall organisatorisk sett – for Norges del var det ikke like gøy… Vurdering: Fornuftig nok.

Beijing 2008: Sterkt felt, og mange følte det var på tide med Beijing. Toronto og Paris var de nærmeste konkurrentene. Med tanke på luftkvaliteten i byen og Kinas heller tvilsomme tolkning av menneskerettighetene, fantes det også mange skeptikere. Det viste seg at Kina ikke hadde måttet bestikke IOC-medlemmer direkte – mange IOC-medlemmer fra utviklingsland hadde gitt sin stemme til Beijing som en takk for at Kina hadde hjulpet til med økonomisk støtte til idrett og annen infrastruktur i disse landene. Lekene gikk veldig fint for seg, og Beijing har også klart seg relativt bra når det gjelder gjenbruk. Det var dyrt, men kineserne mener det var verdt det. Vurdering: Fornuftig nok.

Vancouver 2010: Mange spurte seg hvor fornuftig det var å gi lekene til den eneste millionbyen i Canada der det ikke er snø hele vinteren. Det endte med en jevn konkurranse mellom Vancouver og Pyeongchang, der stillehavsbyen vant med tre stemmers margin av 109. Selve lekene var nokså vellykkede, og det er nok få i Vancouver som angrer på dette i dag. Vurdering: Fornuftig nok.

London 2012: For første gang var ikke London noen form for reserveløsning. Istedenfor vant den budrunden i det som kanskje var tidenes sterkeste felt: Paris, New York, Madrid og Moskva var motstandere. Lekene var både vellykkede og relativt billigkjøpte i forhold til byggefesten i Beijing fire år tidligere. Vurdering: Glimrende valg

Sochi 2014: Sochi – en badeby om sommeren, og gjennomsnittstemperatur på mellom 5 og 10 grader selv i februar. Likevel klarte den, på svært overraskende vis, å vinne en budrunde mot Salzburg og Pyeongchang. Undertegnede har trukket konklusjonen at Sochi må være Putins favorittferiested, ettersom byen også har blitt tildelt Russland Grand Prix i formel 1 og blitt en av vertsbyene for fotball-VM i 2018. Lekene var greie nok de, men ble de dyreste noensinne, tross at vinterleker er langt mindre enn sommerlekene. I tillegg var det ganske tvilsomt å tildele lekene til Russland i utgangspunktet. Vurdering: Dumt.

Rio de Janeiro 2016: Rio var et svært overraskende valg, tatt i betraktning at Tokyo, Madrid og Chicago alle stilte med svært sterke kandidaturer. Det ble spekulert i at Obamas lille svipptur innom IOC-kongressen i København faktisk skadet Chicagos muligheter, siden det ble ansett som arrogant at han kun svingte innom på vei til nobeltildelingen i Oslo. Den gangen virket tildelingen relativt fornuftig. Seks år og et brasiliansk fotball-VM virker det mindre lurt. Byen og landet er ikke like godt forberedt som først antatt, og når den brasilianske økonomien også går treigere enn før, forverrer det andre problemer. Vurdering: Dumt.

Pyeongchang 2018: Sterkt felt, men ingen overraskelse at den sørkoreanske fjellbyen Pyeongchang vant. De hadde stilt i flere tildelingskonkurranser før, og var veldig godt forberedt. Samtidig bringer dette vinter-OL til et av vintersportens raskest voksende markeder. Vurdering: Glimrende valg

Tokyo 2020: Et relativt sterkt felt, der Tokyo konkurrerte mot Istanbul og Madrid. Japan klarer nok disse lekene helt fint. Det er en by som har vært vertskap for OL før, og et land som har budsjettet til å arrangere noe så stort. Samtidig var denne tildelingen egentlig ganske kjedelig. Vurdering: Fornuftig nok

Beijing 2022: Historien bak denne tildelingen kjenner vi alle til. IOC klarte på usannsynlig klønete vis å miste et ganske sterkt felt, som inkluderte Oslo, Stockholm, Krakow og Lviv. Beijings eneste motstander til slutt var Almaty, som for så vidt ville vært et mer naturlig valg, ettersom det faktisk snør der om vinteren og det er en region som aldri har arrangert OL i før. Vurdering: Katastrofe

Gjør vi dette om til et enkelt Excel-diagram, får vi et slikt resultat (1 = katastrofe, 2 = dumt valg, etc.):

Vurdering

Det er selvfølgelig et altfor lite utvalg til å være statistisk signifikant. For å spore noen ordentlige trender, må vi se på absolutt alle OL-tildelinger – alle sommer-OL siden 1896, og alle vinter-OL siden 1924. Likevel synes jeg at jeg kan spore én liten trend: etter skandalen omkring Salt Lake City i 2002, holdt IOC seg «på matta» en periode, og gjorde tilsynelatende fornuftige tildelinger i flere år (ja, med unntak av Athen, da, men også den virket fornuftig da tildelingen skjedde i 1997).

I 2017 skal sommer-OL 2024 tildeles. For øyeblikket har man følgende bekreftede kandidater:
Roma
Paris
Budapest (!)

I tillegg kommer mest sannsynlig følgende byer til å stille:
Hamburg
Los Angeles

Et rimelig sterkt, og stort sett ganske fornuftig felt, altså. Alle disse byene (unntatt Budapest) har ganske mange fasiliteter på plass allerede, og både byene og landene (igjen unntatt Budapest/Ungarn) er store og verdensvante nok til å takle et OL. Dette skyldes til dels IOCs meget nødvendige Agenda 2020, som har gjort det til IOC-politikk å prioritere bærekraftighet i OL-søknader. Dermed er jeg faktisk optimistisk for de olympiske lekers framtid, tross at IOC har gjort sitt beste for å ødelegge for dem.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s