Irland del 2: Valg 2016

Datoen:
Mest sannsynlig blir parlamentsvalget i Irland avholdt i begynnelsen av mars 2016. Siste dato er et stykke ut i april, men det er mange kompliserende faktorer her. Den siste halvdelen av mars er litt vanskelig: 17. mars er St. Patrick’s Day (Irlands nasjonaldag), mens i ukene etter skal man feire 100-årsjubileet for påskeopprøret i 1916. Et valg på vinterstid er vanskelig å se for seg, mens et valg i november ikke er spesielt fristende for partiene på grunn av det mørke, kalde været. Statsminister Enda Kenny nevnte til statskanalen RTE at valg på våren er det han sikter etter.

Valgsystemet:
Når det er valg, skal det velges 158 medlemmer av Dail Eireann. Dette er en nedgang fra dagens 166. Systemet gir automatisk gjenvalg til kammerets president, Ceann Comhairle, så i praksis er det 157 plasser det står om. Disse 157 plassene er fordelt over 40 valgdistrikter som hver velger mellom tre og fem TDs (parlamentsmedlemmer) gjennom såkalt Single Transferable Vote.

I Single Transferable Vote rangerer velgeren kandidatene etter hvem de liker best. Når stemmesedlene er lagt i urnen, foregår opptellinga på følgende måte:

  1. Først telles alles førstepreferanser.
  2. For å bli valgt, må man først oppnå en «kvote» med stemmer – Irland bruker den såkalte Droop-kvoten. Ligningen her er:  (antall stemmer/plasser+1) + 1 = kvote.
    Er det 10 000 avlagte stemmer, og det er tre mann som skal velges, blir kvoten:  (10 000/4) + 1. Da må man ha 2 501 stemmer for å bli valgt.
  3. Dersom noen oppnår 2 501 stemmer, er de valgt inn. De 2 501 første stemmene er dermed «ute av dansen». «Overskuddsstemmene» beholdes og brukes videre.
  4. Så går man videre til neste runde, der man ser på alles andrepreferanser. Dersom ingen oppnår kvoten etter at man har lagt sammen første- og andrepreferansene, elimineres kandidaten med færrest stemmer, og deretter fordeles preferansene hans, og så videre.
  5. Man fortsetter slik helt til alle plassene blir fylt.

Partiene:
Irland regjeres i dag av en topartikoalisjon bestående av Fine Gael og Labour Party, som støttes av en rekke uavhengige representanter. I regjeringens hjørne:

– Fine Gael: et av de to tradisjonelle storpartiene i Irland, med røtter tilbake til borgerkrigsårene på 1920-tallet og «pro-treaty»-siden (som ville ha en overenskomst med britene). I dag et veldig vagt middelklasseparti uten de helt store ideologiske linjene, bortsett fra at de er litt mer markedsliberalistiske (og tilbakeholdne med sjekkheftet) enn Fianna Fail. De ble største parti for første gang i sin historie i 2011, og fikk dermed danne regjering med partileder Enda Kenny. Deres store fordel i denne valgkampen er at de (med rette) kan påstå at ting i alle fall er noe bedre enn de var ved sist valg, økonomien er ikke lenger i fritt fall og landet har i hvert fall en stabil kurs.

– Labour Party: et av få irske partier som alltid har hatt en klar ideologisk retning, men i denne valgperioden er de blitt overkjørt av sine koalisjonspartnere i Fine Gael. Lite Labour-politikk er blitt gjennomført, og det er også Labour som får lide mest på meningsmålingene. Labour tilbringer nok denne valgkampen på defensiven, og må forsvare de bastionene de har. Siden sist valgkamp har de byttet leder og det er nå visestatsminister og sosialminister Joan Burton som styrer troppene.

 

I opposisjonens hjørne:

– Fianna Fail. Irlands statsbærende parti. Største parti fra 30-tallet og fram til 2011, og hadde regjeringsmakt i mesteparten av den perioden også. Fianna Fail stammer fra «anti-treaty»-siden under borgerkrigen (som ville fortsette kampen mot britene), men har i dag fulgt i Fine Gaels fotspor. De er «catch-all», noe større tilhengere av blandingsøkonomi enn sine rivaler, og har tradisjonelt et rykte for trygg økonomisk styring, som falt fullstendig sammen under Ahern-årene da staten delte ut penger i øst og vest. Fianna Fail er i en ubehagelig mellomposisjon: de sier de kan gjøre ting bedre enn regjeringen, men velgerne har selvfølgelig ikke glemt at de sto bak rotet som regjeringen nå prøver å rydde opp i. Ledes av tidligere utenriksminister Micheal (ikke Michael) Martin.

– Sinn Fein er et noe mer kontroversielt innslag i den irske partifloraen. Opprinnelig var Sinn Fein den politiske fløyen til terroristgruppa IRA, som i sin moderne utgave er mest kjent for å sprenge tilfeldige ting rundt om i Irland og Storbritannia på 70-, 80- og 90-tallet*. I dag er SF blitt et langt mer stuerent parti, som plasserer seg et godt stykke ute på venstresiden. Riktignok er irsk republikanisme fortsatt en fanesak, og Sinn Feins representanter i det britiske parlamentet lar fortsatt sine stoler stå tomme, fordi ellers måtte de sverget en troskapsed til den britiske dronningen. Men ellers kjemper de mot budsjettinnsparinger og atomkraft, og for barns og homofiles rettigheter. Ledes av urokråka Gerry Adams, og forventes å ta sjumilssteg ved dette valget. Kan attpåtil potensielt bli nest største parti.

– AAA-PBP høres ut som en type batteri, men er en allianse av to partier langt ute på venstresida: Anti-Austerity Alliance og People Before Profit. Ved forrige valg var også Socialist Party med på denne alliansen. Grupperingen beveger seg i grenselandet mellom sosialisme og kommunisme, og kan fort få inn noen representanter fra Dublin-området.

– Uavhengige kandidater står sterkt i irsk politikk, og spesielt i dagens politiske situasjon. Folk har ikke spesielt mye tiltro til de valgte politikerne, og stemmer isteden på lokale profiler de kjenner og stoler på – eller i hvert fall kjenner. Det som gjør deres tilstedeværelse så interessant er at de fort kan sitte på vippen etter dette valget. I så fall må den som har tenkt å danne regjering sette seg ned med hver og en av dem og prate.

– I tillegg er det en rekke mindre partier, som Renua Ireland, Social Democrats og Green Party. De kommer ikke til å få særlig stor oppslutning ved valget.

* IRA var også navnet på gruppa som utkjempet den irske uavhengighetskrigen på 1920-tallet, men den gruppa og dagens terrororganisasjon har fryktelig lite med hverandre å gjøre.

Det blir neppe spesielt mye spennende som kommer fra Fine Gael og Fianna Fail under valgkampen. Begge har blod på hendene (metaforisk sett), og vet godt at velgerne først og fremst tenker at de er best av mange dårlige alternativer. De mest spenstige utspillene og løftene kommer trolig fra Sinn Fein og diverse uavhengige kandidater. Spenningen kommer som sagt først etter valget: hvordan i all verden skal man klare å få stablet sammen en ny regjering? I Irland har man investitur, det betyr at regjeringen formelt må godkjennes av Dail Eireann. Den nye statsministeren må derfor ha minst 80 av 158 medlemmer i ryggen. Dette kan ende med at den nye regjeringen må komme med enorme innrømmelser til partiløse representanter, og kan medføre langtrukne forhandlinger. Den biten blir spennende!

Et lite tips til mandatfordelingen, noen måneder før valget:
FG 50
FF 37
Ind 32
SF 27
Lab 10
AAA-PBP 2

Det betyr at dagens regjering kun har 60 mandater i ryggen. Samtidig finnes det intet fornuftig alternativ.

Enda Kenny kommer dermed til å forsøke følgende løsninger, i akkurat denne rekkefølgen:

  1. Forsøke å få Fianna Fails som støtteparti
  2. Få 20 partiløse i ryggen
  3. Utskrive nyvalg
  4. Samarbeide med Sinn Fein
  5. Trekke fire tenner uten bedøvelse
  6. Ofre sin førstefødte til gudene
  7. Innlemme Irland i Storbritannia igjen
  8. Gå i koalisjon med Fianna Fail
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s