Valgkalenderen 2016

Greit nok at vi har et spennende parlamentsvalg i Spania foran oss i dag, men det er også verdt å se framover mot valgåret 2016. Hovedretten for valgnerdene kommer selvfølgelig til å bli servert 8. november 2016: da skal Barack Obamas etterfølger som amerikansk president velges, i tillegg til en rekke andre poster i det amerikanske politiske systemet.

  1. januar – President- og parlamentsvalg på Taiwan
    Type: President- og parlamentsvalg
    Valgsystem: President og visepresident velges i enkelt flertallsvalg. Parlamentet har 113 medlemmer, hvorav 73 velges fra enmannskretser, 6 velges fra spesielle valgkretser for Taiwans innfødte, og 34 velges fra en nasjonal valgkrets.
    Viktige kandidater og partier: Tsai Ing-wen (DPP), Eric Chu (Kuomintang)
    Informasjon: Taiwansk politikk kan i veldig forenklede trekk deles opp slik: Democratic Progressive Party står for taiwansk identitet og ønsker å løsrive seg fra Kina, og generelt mer sosialliberal politikk. Kuomintang er Chiang kai-Sheks gamle parti, og står for kinesisk identitet, opprettholdelse av status quo og sosialkonservatisme. Sittende president Ma Ying-jeou kan ikke stille til gjenvalg. Særlig spennende kan dette valget bli fordi Ma hadde et banebrytende møte med den kinesiske presidenten Xi Jinping nå nylig. Kina foretrekker at Kuomintang sitter ved makten. I øyeblikket leder imidlertid Tsai Ing-wen og DPP på meningsmålingene.
  2. mars – delstatsvalg i delstatene Baden-Württemberg, Rheinland-Pfalz og Sachsen-Anhalt
    Type: Delstatsvalg
    Valgsystem: Varierer, men hovedregel for Tyskland er at 50% av medlemmene velges i enmannskretser, 50% ved listevalg
    Viktige partier: CDU, SPD, Grüne, AfD, Linke, FdP
    Informasjon: Tre vidt forskjellige tyske delstater skal avholde valg på denne dagen, og her er det mange historier å følge. I Baden-Württemberg i Sør-Tyskland er det faktisk de grønne som leder regjeringen, etter at forrige valg ble avholdt rett etter Tsushima-ulykken i Japan. I både Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz er det en rødgrønn koalisjon (SPD og Grüne) som sitter ved makten, mens i Sachsen-Anhalt er det en svartrød (CDU og SPD). I alle tre delstatene ligger høyrepopulistene i AfD an til å få noe innflytelse, de liberale i FDP kan gjøre et slags comeback i de to vestlige delstatene, mens de to store partiene (CDU og SPD) er i trøbbel flere steder.

Mars-april – parlamentsvalg i Irland
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 165 medlemmer av Dail Eireann velges i 43 valgkretser ved «single transferable vote». Parlamentets president (Ceann Comhairle) blir automatisk gjenvalgt.
Viktige partier: Fine Gael, Fianna Fail, Labour Party, Sinn Fein, uavhengige
Informasjon: Jeg har skrevet om dette valget tidligere i to blogginnlegg. Siste mulige dato er 8/4, flere kilder spår 3/4. Den sittende regjeringskoalisjonen Fine Gael/Labour Party har til dels fått den irske økonomien på rett kjøl igjen, men møter motstand for sine budsjettkutt og manglende framgang for vanlige folk. De gamle militante fra Sinn Fein fortsetter sin kamp for å bli stuereine, og kommer til å slåss med Fianna Fail om å bli største opposisjonsparti. Blant uavhengige og mindre partier blir det også en rekke godbiter å finne.

  1. mai – parlamentsvalg i Skottland
    Type: Parlamentsvalg
    Valgsystem: 73 medlemmer velges ved flertallsvalg i enmannskretser, 56 medlemmer velges ved listevalg
    Viktige partier: Scottish National Party, Labour, Conservatives, LibDems
    Informasjon: Skottene er veldig glad i nasjonalistpartiet SNP, og kommer med all sannsynlighet til å gjenvelge dem med soleklar margin, men ved folkeavstemningen i 2014 var de ikke helt klare til å forlate Storbritannia ennå. Imidlertid er det slettes ikke umulig at SNP tolker gjenvalg som et mandat til å utlyse en ny folkeavstemning.
  2. mai – parlamentsvalg i Wales
    Type: Parlamentsvalg
    Valgsystem: 40 medlemmer velges ved flertall i enmannskretser, 20 medlemmer velges ved listevalg
    Viktige partier: Labour, Conservatives, Plaid Cymru, LibDems, UKIP
    Informasjon: Waliserne har havnet litt i skyggen for sitt broderfolk i nord, men skal altså også avholde parlamentsvalg. I deres tilfelle er det nok Labour som beholder flertallet, eller muligheten for å gå i koalisjon med nasjonalistene i Plaid Cymru. UKIP kan likevel bli en viktig faktor her.
  3. mai – ordførervalg i London
    Type: Ordførervalg
    Valgsystem: Preferansevalg
    Viktige kandidater: Zac Goldsmith, Sadiq Khan
    Informasjon: Fargeklatten Boris Johnson skal ikke stille til gjenvalg, ettersom han er blitt valgt til det britiske parlamentet. I god London-stil har de to store partiene valgt minoritetspolitikere som sine kandidater: de konservative stiller med jødiske Zac Goldsmith, mens Labour stiller med britisk-pakistanske Sadiq Khan. Metropolen har mange saker på agendaen, som kommer til å bli diskutert i løpet av valgkampen: boligpriser, transport, flyplasskabal og kriminalitet, for å nevne noen. Khan ligger foran på målingene i øyeblikket, men det er fortsatt over en tredjedel av velgerne som ikke har bestemt seg.
  4. mai – president- og kongressvalg i Filippinene
    Type: President- og parlamentsvalg
    Valgsystem: president og visepresident velges ved flertallsvalg. 12 senatorer velges ved flertallsvalg i nasjonal valgkrets. 234 medlemmer av Representantenes hus velges ved flertallsvalg i enmannskretser, de resterende 58 ved partiliste.
    Viktige kandidater: Jejomar Binay, Miriam Defensor Santiago, Rodrigo Duterte, Grace Poe?
    Informasjon: Jeg skal innrømme at filippinsk politikk ikke er min sterke side. President Benigno Aquino kan ikke stille til gjenvalg, og hans visepresident Binay er front runner til å overta. Mot ham stiller Miriam Defensor Santiago, som tapte presidentvalget under kontroversielle omstendigheter i 1992, ringreven Rodrigo Duterte, samt muligens det friske pustet Grace Poe. Binays største problem er en serie korrupsjonsanklager mot ham. Poe har på sin side problemet at hun muligens ikke oppfyller bostedskravene, men hun har anket denne avgjørelsen. Interessant å merke seg er at Poe har insinuert at det faktisk er hun Aquino foretrekker som sin etterfølger. For øvrig ryktes det at boksehelten Manny Paquiao kanskje skal stille som visepresidentkandidat.

Juli – overhusvalg i Japan
Type: Overhusvalg
Valgsystem: 121 av 242 overhusmedlemmer velges ved dette valget: 76 i flertallsvalg i en- eller flermannskretser, 35 ved listevalg i nasjonal valgkrets
Viktige partier: Liberaldemokratene, Demokratene, Komeito
Informasjon: Halvparten av det japanske overhuset skal velges ved dette valget, som blir en viktig prøve for statsminister Shinzo Abe og hans radikale (etter japansk standard) økonomiske politikk og enda mer radikale utenrikspolitikk. Det mest sannsynlige er likevel at Abes Liberaldemokrater går fram, og muligens også får flertall på egen hånd, slik at de kan kvitte seg med den noe brysomme koalisjonen med Komeito-partiet. Komeito er betydelig mer pasifistiske enn Abe liker.

  1. september – parlamentsvalg i Russland
    Type: Parlamentsvalg
    Valgsystem: 225 medlemmer av Dumaen velges ved listevalg, 225 ved flertallsvalg i enmannskretser
    Viktige partier: Det forente Russland, Kommunistpartiet, Liberaldemokratene, Et rettferdig Russland
    Informasjon: Vel, altså, hvem som blir størst er jo rimelig gitt, men valget kan likevel gi oss noen indikasjoner. Hva veier tyngst for det russiske folk: den dårlige økonomiske situasjonen eller at Russland viser styrke i utlandet? Og hvilket av opposisjonspartiene trekker man mot hvis man vil protestere mot Putin? Kommunistene i…vel, Kommunistpartiet, ultranasjonalistene i Liberaldemokratene, eller sosialdemokratene i Et rettferdig Russland? Eller et av de andre partiene? Бог его́ знает.

September-oktober – Parlamentsvalg i Australia
Type: Parlamentsvalg – hele Representantenes hus og hele Senatet
Valgsystem: 150 representanter velges ved preferansevalg i enmannskretser, 37 senatorer velges ved Single transferable vote i delstatene
Viktige partier: Coalition (Liberal/National), Australian Labor Party, Greens
Informasjon: Australierne har ikke mye tillit til sine politikere om dagen, og det har de liten grunn til. Dagens statsminister, Malcolm Turnbull, ble innsatt i høst etter et partikupp, som dessverre er blitt normen. Han erstattet for så vidt Tony Abbott, som mange australiere så på som en nasjonal skamplett. Turnbull og hans konservative koalisjon har tatt tilbake ledelsen på meningsmålingene, og skal nå prøve å beholde regjeringsmakten. Opposisjonen ledes av den heller uinspirerende ALP-lederen Bill Shorten.

  1. november – President-, kongress- og andre valg i USA
    Type: President, 34 senatorer, 435 representanter, 12 guvernører, utallige lokalvalg
    Valgsystem: President velges indirekte ved at USAs innbyggere velger 538 valgmenn. Alle andre poster velges ved flertallsvalg i enmannskretser, som enten omfatter hele eller deler av en delstat
    Viktige partier: Demokratene, republikanerne. Kandidater ukjent enn så lenge
    Informasjon: Yup. This is the big one. Dette valget kan det allerede skrives bøker om, men jeg skal ta de viktigste opplysningene her: republikanerne beholder Representantenes hus med mindre det skjer noe helt usannsynlig. Det ligger 5-10 mandater og vipper i senatet, så det er fordel republikanerne også der. På guvernørnivå har jeg litt dårligere oversikt. Når det gjelder selve storpremien, presidentembetet, er min halvkvalifiserte gjetning at slaget kommer til å stå mellom Hillary Clinton og Marco Rubio. Viktig opplysning dere kan få med det samme: IT WON’T BE TRUMP.

November – Parlamentsvalg i Romania
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 308 underhusmedlemmer og 122 senatorer velges ved listevalg i regionale valgkretser
Viktige partier: Sosialdemokratene, de Nasjonalliberale, ALDE, Folkebevegelsen
Informasjon: Romania er i ferd med å gjennomgå en stille revolusjon. Den begynte i 2014 da Klaus Iohannis ble valgt som president på en antikorrupsjonsplattform, og har fortsatt i år med regjeringens avgang etter en brann på et diskotek som tok flere titalls liv i høst. Spørsmålet er om protestånden kan velte sosialdemokratene og de nasjonalliberale, som tradisjonelt har vært de to store partiene i landet.

Kanskje i løpet av året – Parlamentsvalg i Nederland
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: 150 parlamentsmedlemmer velges i en nasjonal valgkrets
Viktige partier: VVD, PvdA, PVV, CDA, D66, SP, GL, CU, SGP, PvdD, 50+
Informasjon: Dette valget kan senest avholdes 15. mars 2017, men bli ikke overrasket om det avholdes denne høsten. De vanligvis så moderate nederlenderne er ikke i godlune for tiden, og høyrepopulisten Geert Wilders og hans PVV er størst på meningsmålingene. Mark Rutte og hans regjering bestående av liberale VVD og sosialdemokratene PvdA er i kjempetrøbbel. Den tredje av de «moderate kjempene», det kristendemokratiske potetpartiet CDA, sliter fortsatt med å finne sin rolle i et partisystem i rask endring. De mer radikale sosialliberale (selvmotsigende?) i D66 og sosialistene i SP gjør det også svært bra. Alt i alt er dette valget utrolig vanskelig å spå, og det kan fort bli et av de mindre partiene som avgjør det: miljøpartiet GL, kristensosialdemokratene i CU, fundamentalistene i SGP, dyrebeskyttelsespartiet PvdD, eller pensjonistpartiet 50+, eller har kanskje det nederlandske velgerkorpset enda en overraskelse å trekke opp av hatten…?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s