«Register to vote» og andre ukjente konsepter

I forbindelse med primærvalgene i USA, særlig nå om dagen i forbindelse med primærvalget i New York, kommer det opp en rekke artikler om hvem som får stemme og hvilke valg man kan stemme i. Disse artiklene bruker ofte upresise begrepsoversettelser og kommer med flere spørsmål enn svar. Her er derfor en kort oppklaring på forskjellene mellom velgerregistrering i Norge og USA:

  1. USA har, ulikt Norge, intet sentralt befolkningsregister. Ergo må man selv skrive seg inn i velgermanntallet (register to vote). Hvor ofte man må gjøre dette, og kravene for å skrive seg inn i velgermanntallet, varierer fra delstat til delstat: typisk angår forskjellene hvor lenge man må ha vært bosatt i delstaten, om straffedømte kan stemme, og så videre. Unntaket er regler som ligger under føderal lov: med unntak av noen få lokalvalg, må man være amerikansk statsborger og ha fylt 18 år. Det er for øvrig normen i de fleste land utenfor Europa. Derfor gjør amerikanske partier, særlig demokratene, en iherdig innsats for å få velgere til å skrive seg inn, i tillegg til å konkurrere om stemmene deres.
    To av Donald Trumps barn fikk ikke med seg at innskrivingsfristen for primærvalg i New York, der de er bosatt, var i oktober. Dette er riktignok usedvanlig tidlig, men fortsatt utrolig sløvt av dem, og derfor får de ikke anledning til å stemme på sin far i republikanernes primærvalg.
  2. Når man skriver seg inn i velgermanntallet, kan man i mange stater velge å tilhøre (affiliate with) et parti. Dette innskrenker ikke valgfriheten din i selve valget i november, der kan du selvfølgelig stemme på hvem du vil. I tillegg kan man selvfølgelig velge å ikke «tilhøre» et parti, da er man såkalt «Independent», eller uavhengig velger.
  3. Det forrige punkt berører, er som oftest primærvalgene, der man velger partienes kandidater. New York, som har fått mye oppmerksomhet i det siste, har såkalt «closed primary»: man kan kun stemme i primærvalget til partiet man tilhører. Det betyr at kun demokrater kan stemme i demokratenes primærvalg, og det samme gjelder republikanere i deres primærvalg. «Independents» kan ikke stemme i primærvalget i statene som opererer med dette. Andre stater har «open primaries», der alle i velgermanntallet kan stemme i primærvalg, men man kan naturligvis ikke stemme hos flere partier. I stater med «open primaries» kan derfor demokrater stemme hos republikanerne og omvendt, men de diskvalifiserer seg dermed fra å stemme i «sitt eget» primærvalg.
  4. Spørsmålet om hvorvidt man skal måtte ha med legitimasjon for å stemme i USA er svært betent, og ulike stater med vidt forskjellige regler. Kort fortalt er det som oftest vanskeligere å skaffe seg statlig godkjent legitimasjon i USA enn i Norge, og derfor frykter mange demokrater at republikanerne aktivt kjemper for lover om legitimasjon for å «bli kvitt» fattige velgere. Republikanerne vil på sin side hevde at demokratene vet at uten legitimasjonskrav kan de plukke opp stemmer fra bl.a. illegale innvandrere. Sannheten ligger nok et sted midt imellom, som vanlig. Det skal sies at mange stater gradvis har gjort det enklere å skaffe seg legitimasjon, slik at marginaliseringen av ressurssvake blir mindre. For å legitimere seg ved valg i USA bruker man per i dag kun valgkort og navnelister, slik man gjorde i Norge fram til 2007.

Har du flere spørsmål? Etterlat dem gjerne i kommentarfeltet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s