Trumps vei til seier (eller: valgmatte)

Veien til seier for Donald Trump

Nå som både demokrater og republikanere har avholdt sine konvent, spisser presidentvalget seg virkelig til. Tre måneder igjen, folkens… det som har vært trenden den siste måneden eller så, har vært at Hillary Clintons forsprang har blitt hentet inn av Donald Trump, og alle illusjoner om at Clinton er uslåelig har forsvunnet. Filmskaperen Michael Moore har allerede spådd at Trump kommer til å vinne, og det er et klart faktum at Clinton sliter med å appellere til velgerne bak opprørskandidaten Bernie Sanders, selv om Sanders selv har stilt seg bak Clinton. Meningsmålingene for øyeblikket preges av såkalte «convention bounces», den naturlige framgangen som oppstår takket være all den positive medieoppmerksomheten et parti får rundt sitt konvent. Meningsmålingene fra midten-slutten av august og utover er det virkelig interessante, og det trøster nok en god del folk på begge sider.

MEN: selv om det er jevnt på meningsmålingene nå, er det fortsatt bratt oppoverbakke for Trump. Tallknuserne sliter febrilsk med å finne ut nøyaktig hvordan han skal vinne, selv om muligheten definitivt er der. Jeg skal forklare hvorfor.

Hvordan velges egentlig amerikanske presidenter?

I presidentvalget i USA er det til syvende og sist ikke folkets stemmer som teller, men valgmennene. Velgerne stemmer på hvilken kandidat de ønsker at valgmennene fra sin delstat skal støtte. Etter valget møtes valgmennene i det såkalte «Electoral College» og tar seg av det rent formelle presidentvalget. Hver delstat, samt hovedstaden Washington D.C. har mellom tre (3) og femtifem (55) valgmenn. Systemet er, med et par unntak som det er svært usannsynlig at blir relevante, ganske enkelt: kandidaten med flest stemmer i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Får Hillary Clinton flest stemmer i California, kommer alle de 55 valgmennene fra den delstaten til å stemme på henne.

Totalt er det 538 valgmenn, og man trenger et rent flertall for å vinne. Det magiske tallet er altså 270. Ved valget i 2012 fikk Barack Obama 332 valgmenn, mens Republikanernes Mitt Romney fikk 206.

OK, got it! Hva så?

Grunnet valgmannsystemet, konsentrerer kandidatene seg stort sett om å vippe noen få stater. De statene som partiene antar at er «sikre» – altså at det er lite sannsynlig at de skifter side fra forrige valg – får liten eller ingen oppmerksomhet. Stater i det nordøstlige USA, og langs Vestkysten regnes stort sett som sikre for Demokratene, mens Republikanerne regnes for å ha et jerngrep om de fleste statene i sør og i sentrale deler av landet.

«Vippestatene» kan derimot regne med oppmerksomhet til opp over ørene. Partiene holder vanligvis sine konvent der – Republikanerne holdt i år sitt i Cleveland i Ohio, mens Demokratene valgte Philadelphia i Pennsylvania (<3). I tillegg bruker partiene store ressurser på reklame og skremselspropaganda i disse delstatene, og begge kandidatene går i skytteltrafikk mellom vippestatene gjennom høsten.

2004CampaignAttention
Fra presidentvalget i 2004. Hver hånd viser et besøk fra en av kandidatene i løpet av de fem siste ukene før valget, mens hvert dollartegn viser bruk av en million dollar på TV-reklame i delstaten. Se om du kan peke ut vippestatene… Cred: Wikipedia-brukeren «szu».

Akkurat hva som defineres som vippestater varierer litt, men vi kan anslå at disse statene har til sammen mellom 130 og 150 valgmenn. Vi bruker kartet fra nettstedet www.270towin.com til illustrasjonsformål:

Tossups

Statene markert i blått går nesten utvilsomt til Hillary Clinton, mens statene markert i rødt går mest sannsynlig til Donald Trump.

Så, hvordan vinner Donald Trump? Vi bruker gjennomsnittet av meningsmålinger, fra nettstedet www.realclearpolitics.com (RCP).

  1. Over alt annet: han må – MÅ – vinne Florida. Florida var den jevneste delstaten i 2012, Obama vant den med mindre enn et prosentpoengs margin, og har vært blant de avgjørende statene (eller den avgjørende) i alle presidentvalg siden 90-tallet. Vinner Hillary Clinton Florida, har Trump praktisk talt en umulig oppgave foran seg. Trumps ulempe er at Florida har stort innslag av ikke-hvite velgere, og ikke fullt så mange frustrerte arbeiderklassevelgere som en del delstater i nord. Snittmålingen til RCP viser at Trump foreløpig sitter på en ledelse med 0,3% margin. Hold øye med Florida.
  2. Mitt meget uvitenskapelige anslag tilsier at det er 95% sannsynlig at Trump også må vinne Ohio. Staten har også vært avgjørende i alle presidentvalg siden 90-tallet, og det er i tillegg en del overtro i bildet – ingen republikaner har vunnet et presidentvalg uten å vinne Ohio. Ohio er dessuten kjent som et slags tverrsnitt av USA, og har mange velgere i industriyrker, som er blant Trumps kjernegrupper. Ulempen hans er at statens republikanske guvernør, John Kasich, avskyr Trump with a passion. Han kan ikke vente mye hjelp fra den kanten. RCP gir for øyeblikket Clinton en ledelse med 0,8% margin. Hold også øye med Ohio.
  3. To av tre av disse må vippes: Michigan, Pennsylvania, Wisconsin. Alle disse tre statene har vært trygt forankret hos Demokratene siden Bill Clinton kom inn i bildet i ’92. I likhet med Ohio tilhører de også det såkalte Rust Belt, tradisjonelle industristater der mange føler seg rammet av frihandel og kunnskapsøkonomi. Allerede her famler Trumps regnestykke. Det er ikke usannsynlig at Wisconsin vipper, men Pennsylvania og særlig Michigan er det verre med. Obama vant sistnevnte med 9,5% margin i 2012. Michigan har dessuten relativt høy andel fagorganiserte arbeidere til USA å være, som kan være fordel Clinton. RCP viser at Trump ligger etter med solid margin i alle tre delstatene.
  4. Minst én stat til – men hvilken? Trump har mye å velge mellom her. Avhengig av akkurat hvordan det har gått i punkt 3, kan han klare seg med seier i New Mexico eller Nevada, eller kanskje han også må vippe Virginia. Han ligger foran på målingene i de to førstnevnte statene, men får det verre med å bekjempe Clinton i Virginia. Staten har klart seg relativt bra økonomisk, og Clintons visepresidentkandidat Tim Kaine kommer derfra. En annen mulighet er Iowa, midt i USAs kornkammer.
  5. Han må ikke tape en eneste av statene Romney vant i 2012. Her kan, pussig nok, Trump potensielt få problemer. Hillary Clinton leder på meningsmålingene i Arizona, en stat som tradisjonelt har vært svært hvit og velstående, men som blir mer og mer heterogen for hvert år som går. I tillegg leder hun i North Carolina, en av to stater som Mitt Romney klarte å vippe i 2012. Her drar hun fordel av Tim Kaine, som kommer fra nabostaten Virginia, samt at staten har klart seg svært bra økonomisk.

Skulle alt dette skje for Trump, kan vi altså få et slikt kart:

Trumps vei til seier

Men her har jeg ringet inn de tre store «hvis»-ene som alene kan velte hele lasset. Trump er avhengig av små marginer her, og i alle de andre statene han eventuelt kan lykkes å vippe. Konklusjonen og poenget mitt er: Demokratene er fortsatt store favoritter, og forutsatt at de skjerper seg og lykkes med noe mobilisering, skal dette gå Hillary Clintons vei. Det som taler for Trump, er at dette er – som han selv har bevist – et år der ingenting fungerer som normalt.

Stalltips:

Trump vipper Florida. Han beholder kanskje også North Carolina. I tillegg ryker nok Nevada, Iowa, og/eller New Mexico for Demokratene. Men regnestykket hans går ikke opp. Uten Pennsylvania og Ohio, og uten flere midtvestlige industristater, kan han aldri komme seg til det forjettede 270.

PS. Jeg vet jeg kommer til å få kommentarer om at jeg utelot New Hampshire. Staten har alltid en liten svingom med den Republikanske kandidaten, men havner vanligvis tilbake i den Demokratiske leiren innen valgdagen. Min gjetning er at denne trenden kommer til å fortsette i år. Clinton leder forøvrig med fire prosentpoengs margin.

PS2: Dersom det skulle ende f. eks 269-269 (gud forby) går man til en komplisert prosess, der Representantenes hus velger president, men hver delstat får én stemme. Det vil med all sannsynlighet bety seier for Donald Trump. Men all den tid dette har skjedd kun én gang i landets historie, regner vi den muligheten som minimal.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s