Det er ikke så jævla lenge siden…

Jeg er født i 1994, jeg fyller 23 i år.

Fire år før jeg ble født, sluttet Verdens Helseorganisasjon (den som Gro Harlem Brundtland siden ble leder for) å regne homoseksualitet som en psykisk lidelse. Vi skal ikke lenger tilbake enn 1972 før bare det å være homofil var ulovlig i Norge.

Da jeg var syv år, ble ekteskap mellom homofile tillatt for første gang i Nederland.

Da jeg var åtte år, plagde jeg og noen klassekamerater en gutt på et av trinnene under fordi han var homofil. Han var sær på mange måter, og vi visste vel egentlig ikke hva homofili var, men vi visste det var annerledes, så det var det vi tok ham på.

Da jeg var 14 år, var jeg en av få i klassen som forsvarte homofiles rett til å adoptere barn. Vi hadde diskusjonen i KRL/RLE-timen (husker ikke hva det het akkurat da) i 8. klasse i Bærum, i det man skulle tro var en av landets mest liberale skolekretser.

Nå, i 2017, hører jeg fortsatt historier fra homofile og lesbiske som får kommentarer om legningen sin. Fra etniske nordmenn så vel som innvandrere.

I løpet av min relativt korte levetid er det mye som har forandret seg. Jeg ville aldri funnet på å plage den gutten i dag – og det ville neppe noen av de andre jeg gjorde det med heller. Jeg tror nok homofile i barneskolealder får høre det mye mindre enn de gjorde den gangen. De fleste fra klassen min på ungdomsskolen har nok forandret mening om adopsjon. Og homofile og lesbiske får nok gå i fred i langt større grad enn de ville gjort for ti, femten, tjue år siden.

Det er fortsatt mange som mener noe annet enn meg på dette området. Har vi som er verdiliberale rett? Selvfølgelig har vi det. Men det verste vi kan gjøre, vi som vil at mennesker skal få leve som de vil, er å framstille alle som mener noe annet som steinaldermennesker som ikke er verdt å ta alvorlig, eller likestille dem med rasister og nazister. De må møtes med argumenter, ikke avfeiing. For det er ikke så jævla lenge siden vi var der sjæl. Vi kan ikke ta det tolerante samfunnet vi har i dag for gitt. Vi må alltid forsvare det – med argumenter, ikke med fordømmelse. Aldri glem det.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s