De utstøtte kan få sjansen på ny i Irland

Bilderesultat for republic of irelandDet virker stadig mer sannsynlig at Irlands statsbærende parti, Fianna Fail, skal få sjansen igjen av velgerne etter ni år i opposisjon.

Irland går til valgurnene om 16 dager – lørdag 8. februar. Da skal velgerne finne ut hvilke 160 personer som skal sitte i parlamentets underhus, Dail Eireann. Sakene det står om er klassiske valgkampsaker – helsevesenet trenger flere senger og varme hender, det er boligkrise i deler av landet, og folk har begynt å bry seg om klimakrisen. Men det har også mulighet til å bli en historisk milepæl for Irland. Siden 2011 har landet vært regjert av Fine Gael, som tradisjonelt har vært landets nummer to-parti etter Fianna Fail. Bakgrunnen for dette var ikke overraskende finanskrisa – og Fianna Fail har aldri tilbrakt lengre tid i skammekroken. Nå kan det altså være slutt.

Bilderesultat for fine gael
Logoene til Fine Gael (venstre) og Fianna Fail.

Det skiller egentlig ikke så mye mellom disse partiene i praktisk politikk, begge er liberalkonservative «big tent»-partier. Forskjellen ligger i historien – etter den irske uavhengighetskrigen på tidlig 1920-tall delte landet seg i to leire: den ene var fornøyd med avtalen de hadde fått med Storbritannia, selv om det betydde at de ikke kunne bli republikk i første omgang, den andre var misfornøyd, og det ble utkjempet en borgerkrig over dette. Fine Gael stammer fra den såkalte «pro-treaty»-leiren, mens Fianna Fail stammer fra «anti-treaty»-siden. Etter at Fianna Fail kom til makta for første gang i 1932 satt de med makten i 61 av 79 år fram til 2011.

I valget i 2011 ble Fianna Fail redusert til tredje største parti, passert med god margin av både Fine Gael og Labour. De to sistnevnte dannet en koalisjonsregjering med stort flertall under Fine Gael-lederen Enda Kenny, og jobbet de neste fem årene med å få Irland ut av krisetilstandene landet hadde havnet i. Irland var et av PIIGS-landene, som led mest i hele EU etter en spekulasjons- og boligboble med enorm vekst i offentlig forbruk som overhodet ikke var bærekraftig. I dag er situasjonen en annen, økonomien går tålelig greit, og boligbobla har blitt snudd til boligkrise i andre retningen. Mange irer har derimot ikke fått være med på veksten, og de offentlige tjenestene lider fortsatt under de enorme innsparingene som ble gjort for å betale tilbake gjeld.

I valget i 2016 fikk Fine Gael og Labour merke dette, særlig i form av en upopulær vannavgift. Fine Gael beholdt plassen sin som største parti tross store tap, mens Labour kollapset nesten totalt og mistet 2/3 av oppslutningen sin. Fine Gael ble likevel sittende som mindretallsregjering, med støtte fra Fianna Fail – en helt utenkelig situasjon i irsk politikk. Året etter valgte Kenny å gi seg, og helseministeren Leo Varadkar ble forfremmet til Taoiseach (statsminister).

Leo Varadkar 2016.jpg
Statsminister (Taoiseach) Leo Varadkar

Det som har reddet regjeringen siden 2016 har vært Brexit. Når du selv leder det mest EU-positive landet i unionen, og din eneste nabo velger å si takk og farvel, er det klart at du får litt arbeidsro. Varadkar anses av de fleste irer for å ha vært en kompetent leder og forhandler på dette området, særlig med tanke på Nord-Irland, som mange irer naturligvis føler et tett bånd til. Nå nærmer imidlertid den store dagen seg, og dermed er den uformelle borgerfreden avlyst.

Meningsmålingene som har kommet ut siden valget ble utskrevet 14. januar peker på et maktskifte. Fianna Fail er blitt største parti, og Micheál (uttales Mi-hål) Martin foretrekkes som Taoiseach over Leo Varadkar. Dette maktskiftet kommer imidlertid ikke bare til å være enkelt for Martin. Fianna Fails tradisjonelle koalisjonspartner, Progressive Democrats, gikk i oppløsning under finanskrisen. Sinn Fein, Irlands tredje største parti de siste årene, ligger an til å få en oppslutning på rundt tjue prosent. Partiet er IRAs gamle politiske fløy. Mens de nekter å sitte i det britiske parlamentet (fordi de da må avlegge en troskapsed til dronningen), og er et mer alminnelig «big tent»-parti for republikanere og katolikker i Nord-Irland, plasserer de seg godt til venstre i irsk politikk. Så lenge Fine Gael og Fianna Fail er ganske like (Fine Gael er tradisjonelt litt mer liberalistiske og pro-europeiske), og Labour Party er utradert (de ligger fortsatt rundt 5% på målingene) er det rett og slett mye rom for Sinn Fein.

Green Party, som satt i regjering med Fianna Fail fram til 2011, opplever nå en renessanse lik mange andre grønne partier i Europa og ligger oppunder 10 prosent. Flere andre små partier sitter i parlamentet. I tillegg har Irland en sterk tradisjon for uavhengige parlamentsmedlemmer, en tradisjon som ikke er blitt svekket av den politiske og økonomiske uroen i landet det siste tiåret.

Micheal Martin (official portrait).jpg
Opposisjonsleder Micheál Martin

Onsdag kveld gikk den første debatten mellom Varadkar og Martin. Mens Martin prøvde å angripe, anerkjente Varadkar at hans regjering ikke har levd opp til forventningene, lovet bot og bedring, og minnet velgerne om hva Fianna Fail gjorde sist de hadde ansvaret. Uansett hvem av dem som leder Irlands største parti etter valget, skal de få en vanskelig jobb med å danne regjering – og styre landet gjennom de vanskelige tidene som ventes etter Brexit. Noen analytikere spår at flere titalls tusen jobber ryker i Irland – et land på størrelse med Norge.

FAKTA:

– 158 medlemmer (TDs) skal velges til underhuset Dail Eireann (oftest bare Dail). De velges gjennom preferansevalg i 39 valgkretser, som hver velger tre til fem medlemmer.

– Dail Eireanns president (Ceann Comhairle) gjenvelges automatisk.

– Etter valget velges også overhuset, Seanad Eireann, indirekte av ulike paneler.

PARLØR:

– Dáil Éireann: Parlamentets underhus. Uttales Dål Erin.

– Seanad Éireann: Parlamentets overhus. Uttales Sjanad Erin.

– Taoiseach: Statsminister. Uttales Ti-sjåkk.

– Tánaiste: Visestatsminister. Uttales Ta-nesjte.

– Fianna Fáil: Irlands nest største parti, tradisjonelt det største. Uttales Finneh Fål.

– Fine Gael: Irlands største parti, tradisjonelt nest størst. Uttales Fine Geil.

– Sinn Fein: Irlands tredje største parti. Uttales Skinn Fejn.