Kenneths Eurovisionhistorie – 1988-1995

1988 – Dublin, Irland
Østerrike endte sist med Lisa Mona Lisa av Wilfried. Det ble visstnok kalt tidenes verste Eurovision-låt en gang, men jeg synes den har sin egen, merkelige sjarm. Norge klarte seg forholdsvis bra med Karoline Krügers For vår jord, en tidlig miljøballade som fikk en fin femteplass.

Danmark leverte endelig en god Eurovision-prestasjon igjen. Den høygravide Kirsten Siggaard ledet duoen Hot Eyes, som tok tredjeplass med låta Ka’ du se hva’ jeg sa’. Den beviser for øvrig også at dansk desperat behøver en rettskrivingsreform. Britene tok andreplassen med Scott Fitzgeralds Go.

Sveits tok førsteplassen i 1988 med et noe tvilsomt trekk. De hentet nemlig inn en gryende internasjonal superstjerne fra Canada – Celine Dion. Hennes Ne partez pas sans moi stjal seieren med ett poengs margin. Det er også verdt å nevne at Kypros valgte å trekke seg i siste liten, kun noen uker før konkurransen – det viste seg nemlig at deres bidrag også hadde vært med i kypriotisk MGP i 1984, noe kypriotisk TV selv betraktet som uakseptabelt.

1989 – Lausanne, Sveits
På fjerde forsøk fikk Island til det som er en meget viktig overgangsrite for alle land som blir med i Eurovision – nemlig sin første jumboplassering! Norge sendte et bidrag som var minst like anonymt i form av Britt-Synnøve Johansen og Venners nærhet. Det ble en 17. plass av 22 mulige, med bare 30 poeng. Siden den gang har ikke Johansen hatt noen særlig musikalsk karriere utenfor Rogaland. Svenskene og danskene kriget om tredjeplassen, og det var Danmark som trakk det lengste strået med ett poengs margin. Birthe Kjærs Vi maler byen rød er for så vidt en ualminnelig koselig og optimistisk låt.

Britene klarte nok en gang en litt småsur andreplass med Live Report og Why Do I Always Get It Wrong, men seieren gikk for første og eneste gang til Jugoslavia! Zagreb-rockebandet Riva sto for Jugoslavias siste store triumf uansett arena før landet falt sammen på begynnelsen av 90-tallet. Rock Me Baby er faktisk min absolutte favoritt blant Eurovision-låter, hvilket ikke sier rent lite.

Celine Dion framførte ikke bare sin vinnerlåt fra året før, men også sin første singel på engelsk – det vil si, hun mimet den, fordi hun ikke var trygg nok på å synge på engelsk ennå.

1990 – Zagreb, Jugoslavia
Ikke overraskende var Eurovision dette året sterkt påvirket av Berlinmurens fall noen måneder i forveien. Østerrikes Keine Mauern Mehr endte ganske nøyaktig midt på treet. Norge sendte Ketil Stokkan for andre gang og hans sang beskrev også Berlinmurens fall – og ble følgelig kalt Brandenburger Tor. Som takk for innsatsen fikk han åtte poeng og en delt sisteplass med Finland. Finland sendte for øvrig et svenskspråklig bidrag, for første gang – Fri handler ikke om Berlinmuren, men stiller heller et filosofisk spørsmål om hvem av oss som er fri. Bandet Beat sto også for tidenes Eurovision-hockey.

Bedre gikk det for sanger som hyllet den forestående Maastricht-avtalen og opprettelsen av EU. Både vinneren, Italias Insieme: 1992 og Irlands tredjeplass Somewhere in Europe handler om dette. Andreplassen gikk til Frankrike – Joëlle Ursulls White and Black Blues var et litt mer eksperimentelt innslag med calypso.

Stormvind i schlagern | Aftonbladet

Carola fångade Europa med en stormvind. Heldigvis var ikke undertegnede født ennå.

1991 – Roma, Italia
Et noe kaotisk arrangement (blant annet fordi italienerne var så dårlige i engelsk at de blingsa på flere navn), men med en usedvanlig stilig scene og en dramatisk avslutning. For alle de nordiske landene utenom ett var konkurransen usedvanlig mislykket. Island endte på 15. plass, og bak der igjen lå Norge på 17., Danmark på 19. og Finland på 20. Hanne Krogh ledet Just 4 Fun med låta Mrs. Thompson, og ble valgt ut til å representere Norge uten noe MGP, men klarte ikke gjenskape magien fra 1985. Sisteplassen gikk til Østerrike. Thomas Forstner leverte også et godt bidrag i konkurransen om beste Eurovision-hockey, men låta Venedig im Regen var like cheesy som tittelen.

En av mine favoritter i Eurovision-historien endte på tredjeplass dette året, nemlig Israels Duo Datz med låta Kan. Foran dem lå Frankrike med et låtnavn som ruller fint på tunga, C’est le dernier qui a parlé qui a raison av Amina. De fikk faktisk samme poengsum som vinneren, og siden de fikk like mange tolvpoengere måtte man faktisk kåre en vinner ut i fra flest tipoengere.

Dette året ble nemlig Europa Fångad av en stormvind. Carola klatret til topps på andre forsøk, med en langt mer irriterende låt enn sist – og sørget dermed for Sveriges tredje seier. Det er verdt å nevne at reglene siden er blitt endret, slik at bidraget som får poeng fra flest land totalt vinner, framfor bidraget med flest tolvere, tiere, åttere, osv.

1992 – Malmö, Sverige
Sveriges tredje seier ble avløst av tidenes mest imponerende seiersrekke i Eurovision. 1992 var nemlig den første av tre seire på rad for Irland – her ved Linda Martin og låta Why Me?. Dette året ble Jugoslavias siste i Eurovision, da landet var godt i gang med å implodere våren ’92.

Etter seieren året før, endte Sverige dette året opp på nest siste plass, kun slått av Finlands Pave Maijanen med Yamma, yamma. Stort bedre gikk det ikke for Norge. Merethe Trøans låt Visjoner er rett og slett et veldig anonymt bidrag. Lille Malta endte helt oppe på tredje plass, med Little Child av Mary Spiteri, mens andreplassen gikk til Storbritannias Michael Ball og One Step Out Of Time. Britene hadde gått all in på dette året, og var skråsikre på at den ganske moderne poplåta skulle ta seieren hjem.

Eurovision Eurovision 2015: The Barbara Dex Award 2015 - ESCToday.com

Barbara Dex opptrådte i en kjole hun hadde designet selv. Det fikk motesnobbene en god latter ut av.

1993 – Millstreet, Irland
1993 ble det første året der EBU måtte hanskes med sitt store dilemma. De ville inkludere flest mulig land i Europa, uten å gjøre konkurransen helt absurd lang. Løsningen dette året var å holde en kvalifisering i Slovenia der de østeuropeiske landene fikk konkurrere om tre plasser i Eurovision. Valget av arena dette året var også uvanlig – Millstreet er ei lita bygd noen mil utenfor Cork, men hadde en stor hall som oftest ble brukt til hestesport, og som passet fint til Eurovision-formålet.

Norge sendte Silje Vige med låta Alle mine tankar, som faktisk er ganske god og følgelig ble belønnet med femteplass – best av de nordiske landene. Verre gikk det for Belgia. Barbara Dex’ Iemand als jij fikk kun tre poeng. Kjolen hennes var for øvrig egendesignet og ga opphav til Barbara Dex-premien for dårligste klesvalg i Eurovision. Også i år fikk Irland og Storbritannia de to øverste plassene, med henholdsvis Niamh Kavanaghs In Your Eyes og Sonias Better the Devil You Know. Sistnevnte er det i alle fall litt fart i, men ingen av dem er musikalske høydarer. Sveits knep tredjeplassen.

Dette var siste år der poengene ble lest opp via telefonlinjer, og det bidro til et av de vakreste øyeblikkene i Eurovision-historien. Den bosniske juryen satt i Sarajevo, som ble beleiret av serbiske styrker på dette tidspunktet. Det tok flere forsøk før man nådde fram til dem, men da de endelig fikk svar brøt det ut applaus i salen og trolig rundt om i hele Europa. Tolvpoengeren fra Bosnia gikk til Østerrike, mens Norge fikk sju poeng.

1994 – Dublin, Irland
Dette året valgte EBU å løse «for mange land»-problemet ved at de sju dårligste landene fra året før måtte stå over. Italia og Luxembourg valgte å trekke seg frivillig, slik at det var Belgia, Danmark, Israel, Slovenia og Tyrkia som var uheldige. Luxembourg har vi aldri fått se i Eurovision siden. Irland valgte å legge konkurransen til Dublin igjen denne gangen.

Det norske bidraget i år het Duett. Det var overraskende nok en duett mellom Bettan og Jan Werner Danielsen – som ikke gikk helt dårlig, og sørget for at Norge igjen ble best av de nordiske med en sjetteplass. Litauen ble for sin del det første østblokklandet som endte på siste plass, med den berømmelige nullpoengeren. I motsatt ende var Polen, som kom helt opp på andre plass. Den var ikke helt ukontroversielt, da Edyta Górniak sang låta To nie ja! på engelsk under juryframføringen (fortell meg igjen hvorfor juryen ser en annen framføring enn oss?). Kun seks av tretten nødvendige land valgte å levere inn protest, og dermed ble andreplassen stående. Låta er egentlig ganske ok! Det er imidlertid ikke den tyske tredjeplassen, MeKaDos Wir geben ‘ne Party.

Førsteplassen gikk, for tredje år på rad, til Irland. Paul Harrington og Charlie McGettigan gikk sammen om den nostalgiske balladen Rock’n’Roll Kids. Pauseinnslaget var for øvrig tidenes første framføring av Riverdance.

1995 – Dublin, Irland
Etter å ha fått lovnader om at de ikke måtte arrangere for fjerde gang om de vant igjen, valgte irske RTÉ å peise på og arrangere på ny. Det irske bidraget dette året endte for øvrig litt under midten, så det var ingen fare her. Spekulasjonene om at de hadde valgt ei dårlig låt med vilje var faktisk inspirasjonen for en episode av Father Ted. Norge vant for andre gang! Denne gangen var det naturligvis Secret Garden og Nocturne som sto for seieren.

Nocturne var en noe kontroversiell vinner, ettersom låta kun har 24 ord med tekst. Kun to låter i Eurovision-historien har hatt mindre tekst, og det gikk ganske dårlig med begge. Spania leverte endelig respektabelt igjen med Anabel Condes Vuelve conmigo, som kom på andreplass.

Tredjeplassen gikk til den svenske prettyboyen Jan Johansen, med svisken Se på mig. I motsatt ende var Tyskland, med ett poeng.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s