Et rop om hjelp – en venn kan dø

Hva gjør man når man frykter at en venn kommer til å dø i løpet av få uker?

Adrian og jeg har kjent hverandre i halvannet år nå, og ble venner i løpet av kort tid. Hele veien har jeg visst at det er et vennskap som er svært sårbart – ikke fordi vi var uenige om mye, men fordi Adrians helse er svært skjør.

Kortversjonen er at Adrian har en rekke lidelser som gjør at han er bundet til rullestol og har en rekke spesielle behov, i tillegg til at han er blind. Hjernen er det imidlertid ikke noe galt med, og han er et av de smarteste menneskene jeg kjenner. Lenge har han kunnet leve et godt og aktivt liv etter forholdene med hjelp fra brukerstyrte assistenter og førerhunden Majo.

Adrian har også en lang og smertefull familiehistorie som gjør at han er nødt til å leve uten støtte fra dem. Istedenfor bor han i egen leilighet i Asker sentrum. Det vil si, det skal han i noen måneder til.

En gang i løpet av høsten flytter nemlig Adrian til en annen del av landet, for å starte på nytt, etter en flere år lang kamp mot Asker kommune som har ønsket å frata ham sitt assistenttilbud, tilsynelatende uten noen grunn annet enn for å få rett i sine egne teorier om ham.

Jeg har delt spleiser og lignende på sosiale medier flere ganger i forbindelse med dette, for kampen mot kommunen har kostet penger. I øyeblikket pågår det en Spleis for å betale advokatregning. Gi gjerne penger.

Kampen har bølget fram og tilbake, men hittil har Adrian alltid vunnet. Flere ganger har Adrian blitt plassert på sykehjem av kommunen, som mener han ikke har krav på hjelp hjemme. Et sykehjem er definitivt ikke noe sted for en 29-åring! Visst kan han overleve der, men det gir ikke muligheter til å leve.

1. juli begynte imidlertid et nytt kapittel. Nå har kommunen byttet ut Adrians trofaste assistenter, hvorav flere er blitt hans venner og fortrolige, og erstattet dem med et nytt selskap som kun skal bistå ham deler av døgnet, og kun med noen få oppgaver, stort sett oppgaver Adrian klarer på egen hånd. De nye assistentene har vist seg å være udyktige, uprofesjonelle og umotiverte.

Livskvaliteten har falt drastisk for både Adrian og Majo, som er det kjæreste i verden for ham. Dette tærer ytterligere på Adrians helse. Både den fysiske og den psykiske. Vissheten om at kommunen trolig er klar over hvor dårlig dette tilbudet er, og at det er fullstendig bevisst, hjelper ikke.

Denne søndagen har han skrevet på Twitter om en økende epilepsianfallsfrekvens. Det skremmer meg voldsomt. Jeg har epilepsi selv, og vet at alle anfall kan føre til en brå og plutselig død. Adrians epilepsi er dessuten langt verre enn meg. Foreløpig har han bare myokloniske anfall, men kommer det et GTK-anfall (krampeanfall) er han umiddelbart i livsfare.

Jeg er redd for at Adrian ikke kommer til å overleve månedene til han og Asker kommune skiller lag for godt. De fleste juridiske muligheter er oppbrukt – fylkesmann og helsetilsyn har på ulike måter avvist saken. Sivilombudsmannen er ikke prøvd, men sivilombudsmannen har heller ikke makt til å tvinge kommunen til å endre seg. Politianmeldelse av Asker kommune er noe som vurderes i øyeblikket, men vil det hjelpe?

Og derfor lurer jeg altså på hva man gjør når man frykter at en venn kommer til å dø i løpet av få uker.

(Tilleggsopplysning: da Adrian og jeg ble kjent, het Adrian Anita-Elisabeth og identifiserte seg som kvinne. Det er et navn du kanskje kjenner til. Han har siden kommet ut som transmann og skal egentlig begynne behandling i august. Jeg håper han kommer så langt.)

Din guide til valgnatta – time for time

Det som skjer når valglokalene (eller de fleste valglokalene) i en delstat stenger, er at TV-kanalene i USA kommer med en prognose (projection). Det betyr at de spår valgresultatet basert på en kompleks blanding av tidligere meningsmålinger, valgdagsmålinger, og de første resultatene som kommer inn. I de aller fleste tilfeller treffer denne prognosen. Dermed kommer de til å si f. eks «CNN can now project that Donald Trump is the winner in the state of Indiana». Det betyr ikke at alle stemmene er talt og det er helt sikkert at Trump har vunnet den staten, men at alt tyder på at hvis ikke det skjer noe drastisk uventet under opptellingen, så kommer Trump til å vinne den staten.

Hvis de sier «Too close to call» så betyr det at det er svært jevnt, og de ikke tør å komme med en prognose ennå.

Hvis det skulle gå helt, helt galt, så kan TV-kanalene si at de trekker tilbake en prognose.

I år er det ekstra komplisert, på grunn av antallet forhåndsstemmer. En god del delstater tillater ikke at forhåndsstemmer overhodet godkjennes før valgdagen. De må naturligvis godkjennes som gyldige stemmer før de kan telles. Dermed kommer mange delstater ikke til å oppgi sine resultater på valgnatta. Fivethirtyeight har lagd en oversikt over hvordan hver enkelt stat trolig kommer til å ligge an.

I tillegg kommer tidssoneaspektet. Det amerikanske fastlandet er delt inn i fire tidssoner, og hver stat prøver stort sett å stenge sine valglokaler mellom klokka 19 og klokka 20 lokal tid. Det betyr at resultatene ramler inn gjennom hele natta norsk tid.

Det jeg skal prøve å gjøre er fortelle hva som skal skje time for time. Alle tider er norsk tid.

Midnatt:

  • De fleste valglokalene i Indiana stenger. Valglokalene i vestlige deler av staten kommer fortsatt til å være åpne til klokka ett, og forhåndsstemmer kan ikke godkjennes før valglokalene stenger, så det kan hende TV-kanalene venter med å projisere denne staten. Indiana er imidlertid en sikker republikansk stat, hjemstaten til visepresident Mike Pence, så den er ikke veldig spennende.

01:00:

  • Øvrige valglokaler i Indiana stenger.
  • Valglokalene i Georgia stenger. Staten er en vippestat og blir dermed det mest spennende i denne timen. Resultater og projisering burde komme raskt, men det kan fort være for jevnt til at de vil spå noe.
  • Valglokalene i Kentucky og South Carolina stenger. Her burde det gå ganske fort, og dette er sikre republikanske stater.
  • Valglokalene i New Hampshire og Vermont stenger. Også her bør det gå ganske fort, og demokratene bør vinne. Det er alltid jevnt i New Hampshire, men de ender vanligvis opp hos demokratene.
  • Valglokalene i Virginia stenger. Selve opptellingen kan ta tid, men staten er en sikker seier for Joe Biden.

01:30

  • Valglokalene i North Carolina stenger. Dette er en skikkelig vippestat, så her sier nok TV-kanalene at det er for jevnt.
  • Valglokalene i Ohio stenger. Trump bør greie å vinne denne staten, men det kan ta litt tid.
  • Valglokalene i West Virginia stenger. Dette er så sikkert republikansk som det kan få blitt.

02:00 (THE BIG ONE)

  • Nå stenger et tonn med delstater valglokalene sine. Vippestatene som stenger nå er framfor alt Florida og Pennsylvania.
  • Fra Florida ventes det ganske mange resultater veldig tidlig. Trump må under alle omstendigheter vinne Florida. Det er helt usannsynlig at han skal vinne presidentvalget uten. Så dersom Biden tar ledelsen tidlig her, lover det veldig godt for demokratene.
  • Pennsylvania kommer til å ta mer tid. Ikke regn med å ha et resultat herfra på valgnatta.
  • Maine er også spennende, om enn kun på grunn av statens andre kongressdistrikt. Her ventes det også raske resultater.
  • Alabama, Kansas, Mississippi, Missouri, Oklahoma og Tennessee ventes å gå til republikanerne nesten med en gang.
  • Connecticut, Delaware, Washington D.C., Illinois, Maryland, Massachusetts, New Jersey og Rhode Island ventes å gå til demokratene ganske fort.

02:30:

  • Arkansas stenger valglokalene sine. De burde gå til republikanerne på ganske kort tid.

03:00:

  • En ny bråte stater stenger valglokalene sine. Arizona, Michigan, Minnesota, Nebraska, Texas og Wisconsin er statene som er mest interessante her.
  • Fra vippestatene Arizona og Michigan kan man ikke regne med en projisering i løpet av valgnatta.
  • Fra Minnesota, Nebraska og Wisconsin. kommer det trolig et resultat i løpet av kort tid.
  • Texas er vanskelig å spå, men hvis det kommer et resultat tidlig, så kan det ventes at staten har gått til republikanerne.
  • Colorado, New Mexico og New York ventes å gå til demokratene ganske fort.
  • Louisiana, North Dakota, South Dakota og Wyoming ender nok hos republikanerne i løpet av noen minutter.

04:00:

  • Det er sånn noenlunde jevnt i Iowa og Nevada, som stenger valglokalene sine i denne timen. Det er vanskelig å si om det blir kåret en vinner her i løpet av natta.
  • Montana og Utah bør være sikre kort for republikanerne.

05:00:

  • I denne timen kåres etter alle solemerker Biden som vinner i California, Oregon og Washington, og Trump i Idaho.

06:00:

  • Alaska kan utrolig nok bli spennende i år. Staten pleier å være så republikansk at de hadde stemt på en faktisk elefant. Dette resultatet kan ta litt tid å kåre, men hvis det kommer raskt er det trolig republikanerne som vinner.
  • Hawaii kommer inn ganske fort, og vinnes med all sannsynlighet av Biden.

Så er det viktig å understreke: valg er valg. Det kan komme overraskelser i alle retninger, ting kan ta lenger tid enn ventet. Jeg sitter ikke på fasiten for noen stater her. Om en stat ikke går til sin ventede vinner med en gang, betyr ikke det at de har tapt – det betyr kanskje bare at det er litt jevnere enn de så for seg.

Hvordan NFL-oppsettet funker – og Kenneths spådommer

Foran årets NFL-sesong har følgende viktige endringer i det rent strukturelle funnet sted:

  • Oakland Raiders har flytta til Las Vegas og blitt Las Vegas Raiders
  • Washington Redskins har endret navn til Washington Football Team, som skal være en midlertidig løsning. Det har lenge vært uro rundt navnet Redskins, ettersom det er et nedsettende begrep på amerikanske urfolk.
  • Hver conference har nå sju lag i sluttspillet. Det betyr at kun ett lag fra hver conference får friuke (mer om det senere).

Det er 32 lag i NFL. Disse er organisert inn i to conferences (AFC og NFC) á 16 lag, som igjen er delt opp i fire divisjoner hver á fire lag. Divisjonene er oppkalt etter noe så fantasifullt som himmelretningene.

Alle lag spiller to kamper mot de andre lagene i sin divisjon, samt kamper mot noen andre lag i samme conference og noen i motsatt conference. Til sammen spiller hvert lag 16 kamper, noe som skal økes til 17 en gang i nær framtid men ikke i år.

Det er 17 spilleuker i ligaen, ettersom hvert lag får én friuke i løpet av perioden. Kamper ender stort sett i seier for et av lagene, og ender kun uavgjort dersom man har spilt én overtidsperiode på ti minutter uten at man får kåret en vinner.

Etter de 17 spilleukene går sju lag fra hver conference til sluttspillet. Det gjelder de fire vinnerne av de ulike divisjonene, samt tre andre lag – såkalte «wildcards». Conferencene spiller sluttspill hver for seg, fram til det står igjen ett lag fra AFC og ett fra NFC til å spille Super Bowl i februar.

Hver spilleuke består stort sett av tre kampdager og fem tidspunkter:

  • Én kamp går natt til torsdag norsk tid.
  • Om lag sju-åtte går søndag klokka 19 norsk tid.
  • Ytterligere tre-fire går klokka 22 samme kveld
  • Én kamp går natt til søndag
  • Én kamp går natt til mandag

Viasat viser én eller to kamper til alle disse kamptidspunktene på sine kanaler og på Viaplay.

Min spådom (som er basert på høyst tvilsomme analyser og alltid tar grusomt feil) (lagene som når sluttspillet er markert med stjerne)

(Takk til fantastiske playoffpredictors.com)

AFC East:
New England Patriots 10-6*
Buffalo Bills 10-6*
Miami Dolphins 5-11
New York Jets 2-14

AFC North:
Baltimore Ravens 12-4*
Cleveland Browns 10-6*
Pittsburgh Steelers 8-8
Cincinnati Bengals 4-12

AFC South:
Indianapolis Colts 12-4*
Houston Texans 11-5*
Tennessee Titans 8-8
Jacksonville Jaguars 5-11

AFC West:
Kansas City Chiefs 14-2*
Las Vegas Raiders 9-7
Denver Broncos 9-7
Los Angeles Chargers 5-11

NFC East:
Dallas Cowboys 9-7*
Philadelphia Eagles 8-8
New York Giants 4-12
Washington Football Team 4-12

NFC North:
Green Bay Packers 11-5*
Minnesota Vikings 10-6*
Chicago Bears 4-12
Detroit Lions 1-15

NFC South:
New Orleans Saints 12-4*
Tampa Bay Buccaneers 10-6*
Carolina Panthers 9-7
Atlanta Falcons 6-10

NFC West:
Seattle Seahawks 12-4*
San Francisco 49ers 10-6*
Los Angeles Rams 8-8
Arizona Cardinals 4-12

Sluttspill (vinnerlaget merket med stjerne, i USA er bortelaget først):
Houston Texans @ New England Patriots*
Cleveland Browns @ Indianapolis Colts*
Buffalo Bills @ Baltimore Ravens*

Dallas Cowboys* @ Tampa Bay Buccaneers
Minnesota Vikings @ Seattle Seahawks*
San Francisco 49ers @ Green Bay Packers*

New England Patriots @ Kansas City Chiefs*
Baltimore Ravens* @ Indianapolis Colts

Dallas Cowboys @ New Orleans Saints*
Green Bay Packers @ Seattle Seahawks*

Baltimore Ravens @ Kansas City Chiefs*
Seattle Seahawks* @ New Orleans Saints

Super Bowl: Kansas City Chiefs* – Seattle Seahawks

Kenneths nasjonaldagsquiz

Fasit ligger nederst. Jukser du er det bare deg selv du narrer. Happy Fourth of July!

  1. Hva feirer USA i dag?
    A. underskriving av uavhengighetserklæringen
    B. grunnlov
    C. samling av landet etter borgerkrigen
    D. slutten på slaveriet

 

  1. To land i verden har ikke nasjonaldag. Hvilke land er dette?
    A. Ghana og Østtimor
    B. Portugal og Irland
    C. Danmark og Storbritannia
    D. Bolivia og Argentina

 

  1. Færøyenes nasjonaldag er også høytid i Norge. Hvilken høytid?
    A. 17. mai
    B. Olsok
    C. Kristi himmelfartsdag
    D. Sankthans

 

  1. I hvilket land feires nasjonaldagen med en gatefest og oransje klær?
    A. Cuba
    B. Spania
    C. Russland
    D. Nederland

 

  1. Sveriges nasjonaldag 6. juni kalles Svenska Flaggans Dag, men hva feirer den egentlig?
    A. Den svenske grunnloven
    B. Da Gustav Vasa ble konge
    C. Da det svenske flagget ble valgt ut
    D. Da Karl Johan ble konge

 

  1. Hvilken senere president skrev den amerikanske uavhengighetserklæringen?
    A. George Washington
    B. John Adams
    C. Thomas Jefferson
    D. James Madison

 

  1. …og hvor ble den underskrevet?
    A. New York
    B. Washington
    C. Miami
    D. Philadelphia

 

  1. Danmark har ingen offisiell nasjonaldag, men de feirer grunnlovsdag på linje med oss. Når ble den undertegnet?
    A. 1849
    B. 1953
    C. 1916
    D. 1816

 

  1. Polen feirer uavhengighetsdag 11. november. Hva skjedde på denne dagen?
    A. Auschwitz ble frigjort i 1945
    B. 1. verdenskrig sluttet i 1918
    C. Den russiske revolusjon i 1917
    D. Den teutoniske orden trakk seg ut av Polen i 1243

 

  1. Hvilket musikkstykke assosieres ofte med den amerikanske uavhengighetsdagen?
    A. Gammel jegermarsj
    B. Hail to the Chief
    C. 1812-overturen
    D. Marseillaisen

 

  1. Hvilken anledning feirer Sør-Afrikas nasjonaldag?
    A. Det første demokratiske valget
    B. Nelson Mandelas frigjøring
    C. Selvstendighet fra Storbritannia
    D. Erklæringen av republikk

 

  1. Spanias nasjonaldag feirer noe en ikke-spanjol gjorde mange, mange mil unna Spania. Hva da?
    A. Jesu fødsel
    B. Magellans jordomseiling
    C. Hernan Cortes’ erobring av aztekerriket
    D. Columbus’ oppdagelse av Amerika.

 

  1. Det finnes en nasjonaldag hvis dato ikke defineres av den gregorianske kalender. Hvilket land gjelder dette?
    A. Kina
    B. Israel
    C. Thailand
    D. Iran

 

  1. Hva feires på Frankrikes Bastilledag?
    A. Stormingen av fengselet Bastille
    B. Undertegningen av grunnloven i slottet Bastille
    C. Kongens abdikasjon i slottet Bastille
    D. En fredsavtale undertegnet i slottet Bastille

 

  1. Portugal feirer en fødselsdag som nasjonaldag. Hvem sin?
    A. Fotballspilleren Eusebio
    B. Dikteren Luís de Camões
    C. Oppdageren Bartolomeu Dias
    D. Politikeren Antonio Salazar

 

  1. Hvilken av disse er tradisjonelt ikke en del av den amerikanske uavhengighetsfeiringen?
    A. Fyrverkeri
    B. Grilling
    C. Orkestermusikk
    D. Militærparade

 

  1. Hvilket lands regjeringssjef pleier å besøke Det hvite hus på landets nasjonaldag?
    A. Israel
    B. Irland
    C. Italia
    D. Storbritannia

 

  1. Cinco de Mayo kalles ofte for Mexicos nasjonaldag, men det er det ikke. Hva er dagen en markering av?
    A. Seier mot franske styrker i slaget ved Puebla i 1862
    B. Slutten på revolusjon og borgerkrig i 1917
    C. Uavhengighet fra Spania i 1810
    D. At mexicanske urfolk fikk rettigheter i 1920

 

  1. Hva samsvarer Grønlands nasjonaldag med?
    A. Da Eirik Raude oppdaget Grønland
    B. Sommersolhverv
    C. Innføringen av selvstyre
    D. Grunnleggelsen av Nuuk

 

  1. Hva heter dagen som markeres i Hellas 28. oktober hvert år?
    A. Grunnlovsdagen
    B. Sokratesdagen
    C. Uavhengighetsdagen
    D. Nei-dagen

 

 

 

 

 

 

 

 

FASIT:

1a, 2c, 3b, 4d, 5b, 6c, 7d, 8a, 9b, 10c, 11a, 12d, 13b, 14a, 15b, 16d, 17b, 18a, 19b, 20d

Telelinsesaken – et innblikk i osloensernes frustrasjon og usikkerhet

Norge har en merkelig hovedstad. Det er få hovedsteder i Vest-Europa som har en mindre tydelig definert identitet enn Oslo. Selv ikke et denonym som alle kan enes om har man klart å etablere – jeg bruker osloenser i overskriften med vilje. Det var et av de mange forsøkene på å skape et nytt innbyggernavn. Det betyr selvfølgelig ikke at Oslo ikke har særpreg, eller at byen ikke er spesiell. Det er bare veldig vanskelig å definere en «typisk osloborger» på en nøytral måte.

Den klareste delen av Oslos identitet er at alle som bor i byen er smertelig klar over at de vil få skylda for veldig mye rart i andre kanter av landet. Innflytteren Sveinung Rotevatn har skrevet om hvordan selv han går over til å lure på «kva er det dei inne i Oslo finn på no» når han er på Nordfjordeid der han opprinnelig kommer fra.

Det er i dette perspektivet man må forstå opprøret mot Dagbladets artikkel om Markveien på Grünerløkka. Uansett om det er fortjent eller ikke, har osloboerne fått en enda sterkere følelse av å bli gjort til syndebukk de siste årene. De ser et Oslohat som politikere og medier lett kan bruke til sin fordel. Det var dette jeg tror mange så da Dagbladet slo opp om at folk ga faen i regler for sosial avstand på Grünerløkka. Dette er hvorfor mange på internett har fortsatt diskusjonen også etter at sjefredaktør Alexandra Beverfjord kom med et grundig forsvar av artikkelen.

Oslofolk ser denne framstillingen av et fravær av nasjonal dugnadsånd på selveste Grünerløkka, symbolet på en hipsterhovedstad som har mistet kontakten med resten av landet, som oppisking av et hat blant lesermassen i de resterende 85 prosent av landet til tabloid fortjeneste. De er lei.

Selv om mange av de som har reagert mye på artikkelen nok innser at det er litt for mye folk ute og går på Løkka, er de lei. Lei av at folk som aldri setter sine bein i byen mener de vet alt om den, og hva slags folk som bor der.

Selvfølgelig er ikke Oslo den eneste hovedstaden som opplever dette. Over hele Europa klager folk om fjerne hovedstadseliter og storbyer som er blitt overgitt til muslimene, enda langt på vei de fleste innbyggerne er hvite med kulturkristen bakgrunn. Men kanskje Oslos posisjon som en merkelig hovedstad med en utydelig identitet i et merkelig land med en utydelig identitet gjør innbyggerne ekstra sårbare overfor det. Det er i alle fall min teori.

Forbehold 1: som journalist er jeg alltid svært skeptisk til bilder som er manipulert på en eller annen måte – i dette tilfellet ikke gjennom telelinse, men ved å zoome inn på det tidspunktet som passet best til historien de ville fortelle. I tillegg var en fotograf fra min egen arbeidsgiver ute og tok bilder av folk som gikk altfor tett i Oslo helgen før, da uten noe slikt, så det bør rett og slett ikke være nødvendig.

Forbehold 2: jeg er oppvokst i og bor i Bærum (som naturligvis fører med seg sin egen frustrasjon og usikkerhet over egen identitet). Jeg har bodd i, jobber i og foretar det meste av min sosiale omgang i Oslo, så jeg føler en viss tilhørighet til byen likevel. Men her tillater jeg meg likevel å være en utenforstående med tilsynelatende mye innsikt.

Hvordan ditt forsøk på å snakke engelsk som dronningen kan komme i veien

Hver gang en norsk minister (eller nobelkomitéleder) skal holde pressekonferanse på engelsk, får norske sosiale medier en ny hobby: å fortvile over den «latterlig dårlige engelsken» deres.

Og min hobby blir å fortvile over den hobbyen.

Det er nemlig sjelden noe feil med ordforrådet eller grammatikken til nordmannen. Kanskje en glipp eller en norvagisme her og der, men det er fullt mulig å forstå hen. Selve uttalen er som regel også av høy standard – ingen av russernes problemer med engelske vokaler, eller franskmennenes vane med å droppe H-er der de skal være med og legge dem inn der de ikke hører hjemme.

Nei, det er aksenten denne nasjonen av bedrevitere fortviler over. Å ha tegn til at man er norsk i intonasjonen er nemlig et tegn på svakhet. Det er noe som gjør oss til latter over hele verden. Det er pinlig! Skammelig! Jeg har sett dette bli brukt som argument for at engelskundervisningen i norske skoler er for dårlig, ja, til og med som argument for at undervisningen i norske skoler burde foregå på engelsk!

Problemet er at det aldri har fantes noen med engelsk som morsmål som klager på den norskengelske aksenten. For både Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Erna Solberg, og langt på vei de fleste nordmenn klarer utmerket godt å gjøre seg forstått på engelsk, og det er det som er formålet med språk.

Det er ingen dagsaktuell pressekonferanse som gjør at jeg skriver dette innlegget. Heller en tråd på Twitter, og en diskusjon jeg hadde i ettertid. Den har fått meg til å ta opp et syn jeg har hatt i lang tid.

Aksent er irrelevant. For mye fokus på aksent går utover resten av språket.

En ting er at det ikke finnes noe folkeslag i verden som snakker engelsk som fremmedspråk uten aksent. De som skårer høyest på EF English Proficiency Index er Nederland. Har dere hørt en nederlender snakke engelsk noen gang? Du kan høre hvor hen kommer fra det sekundet hen åpner kjeften. Norge kommer på tredjeplass, foran flere land der engelsk er et offisielt språk (Singapore, Kenya, Filippinene, for å nevne noen). Selv om Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, og Erna Solberg alle høres svært norske ut, er det ingenting som skiller dem fra Mark Rutte, Stefan Löfven, eller Mette Frederiksen.

En helt annen ting er at den liksom-amerikanske/britiske aksenten du har jobbet så hardt med å perfeksjonere, faktisk kan komme i veien for både din og andres forståelse. For din egen del handler det om at en morsmålsnær aksent signaliserer til andre at engelsknivået ditt er svært høyt – og dermed kan svaret du får på et enkelt spørsmål som «Where is the train station?» være så fylt med hverdagslige og slangaktige begrep at du ikke henger med selv. Selv har jeg aldri hatt dette problemet med engelsk (det er tross alt morsmålet mitt), men derimot med tysk og spansk. Jeg har alltid hatt lett for å lære meg uttale, og for å imitere aksenter på fremmedspråk. I dag bruker jeg det ikke lenger når jeg snakker med morsmålstalende – da signaliserer jeg tvert imot så tydelig så mulig «dette er ikke et språk jeg snakker flytende, vennligst svar langsomt og tydelig».

På den andre siden kan en «for god» engelsk aksent komme i veien når to som ikke har engelsk som morsmål skal snakke språket med hverandre. Her skal jeg bruke et eksempel fra en venninne av meg, som ofte var i kontakt med en østeuropeisk taxisjåfør i hjembygda. Hennes mor snakket en ganske enkel barneskoleengelsk, mens min venninne har jobbet med aksenten og snakker noe amerikansk-nært. Likevel var det hennes mor som hadde lettest for å snakke med taxisjåføren, som selv hadde ganske labre engelskkunnskaper (og tydeligvis snakket enda mindre norsk). Trolig skyldtes dette to ting: at morens engelsk brukte flere lyder som er gjenkjennelige på de fleste indo-europeiske språk (det er en grunn til at russere sliter med engelske vokallyder), og at moren visste hun måtte legge en større innsats i å gjøre seg forstått, framfor å snakke korrekt.

Er man i utlandet, kan det dessuten ofte lønne seg å tilpasse seg til den lokale engelske aksenten. Dette gjelder både i setningsstruktur («Tomorrow I return» framfor «Could I come back tomorrow?») og uttale. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ofte tilpasser engelsken min til nordmenns engelskuttale her i Norge. Senest før jul fikk jeg en påminnelse om hva som kan skje hvis man ikke gjør det, da en annen venn av meg ikke skjønte bæret da jeg snakket om nabolaget Liddliddly (Little Italy) i New York.

Den korte oppsummeringen her er: snakk engelsk for å bli forstått, ikke for å være perfekt. Vær fornøyd med den norske aksenten din! Og gå i skammekroken neste gang du kaller den «pinlig».

PS: Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg ofte bruker den norskengelske aksenten, og mange andre aksenter, i humor og parodier. Aksenter er til for å mobbes, og det er tilfelle overalt i verden.

Tullete Trump-trolling

Gjennom de siste årene har flere amerikanske presidentkandidater prøvd å gjøre valgkampen til, for å si det helt brutalt, en pissekonkurranse.

Joe Biden uttalte at han ville utfordret Trump til slåsskamp.* Bill de Blasio gjorde et poeng av at han er høyere enn presidenten. Og nå prøver altså Michael Bloomberg å stille på at han ikke jukser i golf og at han spiser biff på vanlig måte.

Jeg skjønner hvorfor de gjør det. Donald Trump takler den typen kritikk mye dårligere enn et normalt menneske. Men valgkampen handler ikke om å plage Trump – den handler om å overbevise et par hundre millioner amerikanere om at man er rett menneske til å styre landet.

Da kan ikke demokratene nøye seg med trolling. For det er nettopp det dette er. De prøver å kopiere de kule gutta og jentene fra internett. I USA er det et vanlig rykte at dette er hovedformålet med Bloombergs valgkamp. Bloomberg spiller også på størrelsen på Trumps formue (den er mye mindre enn hans egen), som om det amerikanske velgere ønsker seg er en milliardær fra New York, bare ikke Donald Trump.

Kun to av de relevante mannlige kandidatene har hevet seg over dette tullet: Bernie Sanders og Pete Buttigieg. Skal jeg synse vil jeg tro det handler om at disse to aldri var sjef i skolegården. De har alltid vært i feil ende av slikt.

Derfor har de holdt seg til de to inngangene som vil skape rabalder blant oss andre: Trump fører dårlig politikk, og han er for moralsk forkvaklet til å være president. De fleste av oss var aldri sjef i skolegården. Vi var aldri de prototypiske alfahannene. Et mindretall av amerikanske velgere stemte på en fyr som opptrer som alfahann i 2016. Det ligger et stort logisk sprang i å anta at amerikanerne derfor ønsker seg at demokratenes kandidat skal drive valgkamp mot Trump som om de leder to ulike gjenger i skolegården.

Det ligger nå an til at Bernie Sanders får den demokratiske nominasjonen. Gjør han det, håper og tror jeg at han fortsetter å unngå denne typen angrep. Donald Trump er kanskje så skruppelløs at han tar seg nærmere av påstander om høyde, rikdom og fysisk styrke enn anklager om lav moral, men det er lite relevant for den jevne amerikaner. En ting er når nettroll engasjerer seg for en kandidat, slik tilfellet har vært siden begrepet nettroll ble oppfunnet. Det er noe helt annet når kandidatene selv tror de vinner fram på dette.

* Det taler til Bidens ære at han senere beklaget uttalelsen.

De utstøtte kan få sjansen på ny i Irland

Bilderesultat for republic of irelandDet virker stadig mer sannsynlig at Irlands statsbærende parti, Fianna Fail, skal få sjansen igjen av velgerne etter ni år i opposisjon.

Irland går til valgurnene om 16 dager – lørdag 8. februar. Da skal velgerne finne ut hvilke 160 personer som skal sitte i parlamentets underhus, Dail Eireann. Sakene det står om er klassiske valgkampsaker – helsevesenet trenger flere senger og varme hender, det er boligkrise i deler av landet, og folk har begynt å bry seg om klimakrisen. Men det har også mulighet til å bli en historisk milepæl for Irland. Siden 2011 har landet vært regjert av Fine Gael, som tradisjonelt har vært landets nummer to-parti etter Fianna Fail. Bakgrunnen for dette var ikke overraskende finanskrisa – og Fianna Fail har aldri tilbrakt lengre tid i skammekroken. Nå kan det altså være slutt.

Bilderesultat for fine gael
Logoene til Fine Gael (venstre) og Fianna Fail.

Det skiller egentlig ikke så mye mellom disse partiene i praktisk politikk, begge er liberalkonservative «big tent»-partier. Forskjellen ligger i historien – etter den irske uavhengighetskrigen på tidlig 1920-tall delte landet seg i to leire: den ene var fornøyd med avtalen de hadde fått med Storbritannia, selv om det betydde at de ikke kunne bli republikk i første omgang, den andre var misfornøyd, og det ble utkjempet en borgerkrig over dette. Fine Gael stammer fra den såkalte «pro-treaty»-leiren, mens Fianna Fail stammer fra «anti-treaty»-siden. Etter at Fianna Fail kom til makta for første gang i 1932 satt de med makten i 61 av 79 år fram til 2011.

I valget i 2011 ble Fianna Fail redusert til tredje største parti, passert med god margin av både Fine Gael og Labour. De to sistnevnte dannet en koalisjonsregjering med stort flertall under Fine Gael-lederen Enda Kenny, og jobbet de neste fem årene med å få Irland ut av krisetilstandene landet hadde havnet i. Irland var et av PIIGS-landene, som led mest i hele EU etter en spekulasjons- og boligboble med enorm vekst i offentlig forbruk som overhodet ikke var bærekraftig. I dag er situasjonen en annen, økonomien går tålelig greit, og boligbobla har blitt snudd til boligkrise i andre retningen. Mange irer har derimot ikke fått være med på veksten, og de offentlige tjenestene lider fortsatt under de enorme innsparingene som ble gjort for å betale tilbake gjeld.

I valget i 2016 fikk Fine Gael og Labour merke dette, særlig i form av en upopulær vannavgift. Fine Gael beholdt plassen sin som største parti tross store tap, mens Labour kollapset nesten totalt og mistet 2/3 av oppslutningen sin. Fine Gael ble likevel sittende som mindretallsregjering, med støtte fra Fianna Fail – en helt utenkelig situasjon i irsk politikk. Året etter valgte Kenny å gi seg, og helseministeren Leo Varadkar ble forfremmet til Taoiseach (statsminister).

Leo Varadkar 2016.jpg
Statsminister (Taoiseach) Leo Varadkar

Det som har reddet regjeringen siden 2016 har vært Brexit. Når du selv leder det mest EU-positive landet i unionen, og din eneste nabo velger å si takk og farvel, er det klart at du får litt arbeidsro. Varadkar anses av de fleste irer for å ha vært en kompetent leder og forhandler på dette området, særlig med tanke på Nord-Irland, som mange irer naturligvis føler et tett bånd til. Nå nærmer imidlertid den store dagen seg, og dermed er den uformelle borgerfreden avlyst.

Meningsmålingene som har kommet ut siden valget ble utskrevet 14. januar peker på et maktskifte. Fianna Fail er blitt største parti, og Micheál (uttales Mi-hål) Martin foretrekkes som Taoiseach over Leo Varadkar. Dette maktskiftet kommer imidlertid ikke bare til å være enkelt for Martin. Fianna Fails tradisjonelle koalisjonspartner, Progressive Democrats, gikk i oppløsning under finanskrisen. Sinn Fein, Irlands tredje største parti de siste årene, ligger an til å få en oppslutning på rundt tjue prosent. Partiet er IRAs gamle politiske fløy. Mens de nekter å sitte i det britiske parlamentet (fordi de da må avlegge en troskapsed til dronningen), og er et mer alminnelig «big tent»-parti for republikanere og katolikker i Nord-Irland, plasserer de seg godt til venstre i irsk politikk. Så lenge Fine Gael og Fianna Fail er ganske like (Fine Gael er tradisjonelt litt mer liberalistiske og pro-europeiske), og Labour Party er utradert (de ligger fortsatt rundt 5% på målingene) er det rett og slett mye rom for Sinn Fein.

Green Party, som satt i regjering med Fianna Fail fram til 2011, opplever nå en renessanse lik mange andre grønne partier i Europa og ligger oppunder 10 prosent. Flere andre små partier sitter i parlamentet. I tillegg har Irland en sterk tradisjon for uavhengige parlamentsmedlemmer, en tradisjon som ikke er blitt svekket av den politiske og økonomiske uroen i landet det siste tiåret.

Micheal Martin (official portrait).jpg
Opposisjonsleder Micheál Martin

Onsdag kveld gikk den første debatten mellom Varadkar og Martin. Mens Martin prøvde å angripe, anerkjente Varadkar at hans regjering ikke har levd opp til forventningene, lovet bot og bedring, og minnet velgerne om hva Fianna Fail gjorde sist de hadde ansvaret. Uansett hvem av dem som leder Irlands største parti etter valget, skal de få en vanskelig jobb med å danne regjering – og styre landet gjennom de vanskelige tidene som ventes etter Brexit. Noen analytikere spår at flere titalls tusen jobber ryker i Irland – et land på størrelse med Norge.

FAKTA:

– 158 medlemmer (TDs) skal velges til underhuset Dail Eireann (oftest bare Dail). De velges gjennom preferansevalg i 39 valgkretser, som hver velger tre til fem medlemmer.

– Dail Eireanns president (Ceann Comhairle) gjenvelges automatisk.

– Etter valget velges også overhuset, Seanad Eireann, indirekte av ulike paneler.

PARLØR:

– Dáil Éireann: Parlamentets underhus. Uttales Dål Erin.

– Seanad Éireann: Parlamentets overhus. Uttales Sjanad Erin.

– Taoiseach: Statsminister. Uttales Ti-sjåkk.

– Tánaiste: Visestatsminister. Uttales Ta-nesjte.

– Fianna Fáil: Irlands nest største parti, tradisjonelt det største. Uttales Finneh Fål.

– Fine Gael: Irlands største parti, tradisjonelt nest størst. Uttales Fine Geil.

– Sinn Fein: Irlands tredje største parti. Uttales Skinn Fejn.

 

Kenneths store NFL-guide

I år feirer NFL 100-årsjubileum. Sesongen begynner på torsdag med ligaens to eldste lag i sitt 199. oppgjør – Green Bay Packers skal til Chicago for å møte Bears.

Regler: Kan du finne her. Jeg skal skrive en oppdatert versjon en gang, men denne holder fint.

Hvordan foregår NFL-sesongen? De 32 lagene er delt inn i to conferences á 16 lag hver (AFC og NFC), som igjen er delt inn i fire divisjoner á 4 lag hver (North, East, South, West). I grunnspillet spiller lagene 16 kamper (alle lag får én friuke, slik at det er totalt 17 grunnspillsuker) mot motstandere både innenfor og utenfor egen divisjon og conference. Grunnspillet varer fra kommende helg til siste helg i desember.

Sluttspillet foregår innenfor conferencene gjennom januar. Vinnerne av hver divisjon, samt de to beste lagene som ikke vant sin divisjon, spiller mot hverandre gjennom tre utslagsrunder. Vinnerne av sluttspillet i hver conference møtes i Super Bowl i februar.

Her følger en presentasjon av lagene. Jeg vil nevne i farta at på 60-tallet eksisterte en parallell liga ved navn AFL. Da AFL og NFL slo seg sammen, oppsto Super Bowl-fenomenet. Samtidig anerkjenner NFL ulike lags mesterskap i AFL, noe som betyr at noen år vil det tilsynelatende være to vinnere.

AFC East:

Buffalo Bills
Grunnlagt: 1960
Mesterskap: 1964, 1965 (AFL)
Laget som aldri helt får det til. Bills har den litt tvilsomme æren av å ha tapt fire Super Bowls på rad på begynnelsen av 90-tallet. Siden da har de stort sett hengt i kjelleren igjen – de gikk 18 år uten sluttspillplass fram til 2017. I år er de et lag som kanskje kan lukte på en sluttspillplass, men like gjerne kan være dårligst i ligaen. Fansen kaller seg Bills Mafia og er mest kjent for å knuse bord.

Miami Dolphins
Grunnlagt: 1965
Mesterskap: 1972, 1973
Kjent for å være det eneste laget som gikk ubeseiret gjennom sesongen (i 1972). I tillegg var de laget til den beste spilleren som aldri vant Super Bowl, Dan Marino. I dag er Dolphins evig middelmådige, og det ser ikke ut til å endre seg i år.

New England Patriots
Grunnlagt: 1960
Mesterskap: 2001, 2003, 2004, 2014, 2016, 2018
Laget som gikk fra middelmådighet til NFLs mektigste lag under trener Bill Belichick og quarterback Tom Brady. Begge er her fortsatt, og spørsmålet er om de klarer ett siste Super Bowl sammen. De resterende 95% av landet håper innstendig at dette ikke skjer.

New York Jets
Grunnlagt: 1960
Mesterskap: 1968
Foreløpig endestasjon for Kåre Vedvik. Han har ikke akkurat kommet til dekket bord. Jets har vært håpløst middelmådige helt siden det ene mesterskapet på slutten av 60-tallet, med noen få unntak. Fansen er kontinuerlig rasende over alt som skjer, og kulturen i klubben er mildt sagt ikke bygd for å vinne. Klubben er kjent som arbeiderklassens klubb i New York.

AFC North:

Baltimore Ravens:
Grunnlagt: 1996
Mesterskap: 2000, 2012
Ravens kom til verden da Cleveland Browns flytta til byen, men måtte la navnet og historikken bli igjen i Cleveland. Navnet ble Ravens, etter hovedverket til byens store sønn, Edgar Allan Poe. Ravens er kjent som et solid defensivt lag, og så også i år, men det stilles store spørsmålstegn ved om angrepsspillet klarer å følge opp.

Cincinnati Bengals
Grunnlagt: 1968
Mesterskap: Ingen
Et lag som starter helt på nytt i år. Bengals har vært uheldige gjennom hele sin 51-årige historie, har tapt to Super Bowls, og tapte fem sluttspillskamper på rad tidligere i dette tiåret. Nå har de endelig kvitta seg med hovedtrener Marvin Lewis etter 16 år. Det er tid for å gjenoppbygge klubben. Dermed kan de ikke vente seg resultater i år.

Cleveland Browns
Grunnlagt: 1946/1999
Mesterskap: 1950, 1954, 1955, 1964
Browns har en interessant historie. De kom inn i NFL i 1949 etter å ha spilt i en annen liga, var det dominerende laget på 50-tallet, og gikk så inn i mange års middelmådighet (med unntak av noen år på 80-tallet). I 1995 valgte eieren Art Modell å flytte laget til Baltimore, men fikk pent beskjed av NFL om å la navnet og historikken til klubben bli igjen i Cleveland. Så grunnla man en ny klubb i 1999 med samme navn. De har, med solid margin, vært det verste laget i NFL de siste 20 årene. Kun én gang har de kommet med i sluttspillet, og for to år siden ble de andre lag i historien til å tape samtlige 16 grunnspillkamper. I år har de endelig fått litt håp og optimisme – Baker Mayfield er en av de mest lovende quarterbackene i ligaen, og de har signert flere store navn i resten av laget. Mange tipper dem på sluttspillplass i år. Den som lever får se.

Pittsburgh Steelers
Grunnlagt: 1933
Mesterskap: 1974, 1975, 1978, 1979, 2005, 2008
Steelers er en av de evige stormaktene i NFL, kjent som et mektig defensivt lag med sterk arbeiderklassementalitet. I fjor ble de imidlertid mest kjent som en såpeopera, med ukentlige krangler mellom spillere og ledelse, spillere og spillere, og ledelse og ledelse. I år er drama queen numero uno, Antonio Brown, forsvunnet fra klubben. Men er utenomsportslig ro nok til å hjelpe klubben til gammel storhet?

AFC South:

Houston Texans
Grunnlagt: 2002
Mesterskap: Ingen
NFLs nyeste lag, kom til i 2002. Har ikke hatt mange gode sesonger på sine 17 år, men har en av ligaens beste forsvarsspillere i J.J. Watt og har kommet til sluttspillet tre av de siste fire sesongene. Kan de ta det neste steget i år?

Indianapolis Colts
Grunnlagt: 1953
Mesterskap: 1958, 1959, 1968, 1970, 2006
Colts har en usikker framtid foran seg. Etter å ha levd av ligaens beste quarterbacks i 20 år (Peyton Manning og Andrew Luck) har Luck valgt å legge opp i en alder av 29 etter å ha vært skadeplaget i mange år. Dermed vet ingen hvordan det går med laget denne sesongen, og hva de har å bygge på etter en fin fjorårssesong.

Jacksonville Jaguars
Grunnlagt: 1995
Mesterskap: Ingen
På folkemunne kjent som laget alle glemmer at finnes. Jaguars fikk helt ut av det blå en av sine beste sesonger noensinne i 2017, basert på et veldig solid forsvarsspill, men i 2018 falt de tilbake til normalen og vant kun 5 av 16 kamper. I år har de prøvd å oppgradere angrepsspillet for å gjenskape litt av gløden fra 2017. Vil det funke?

Tennessee Titans
Grunnlagt: 1960/1997
Mesterskap: 1960, 1961
Titans var laget ingen riktig kunne forstå seg på i fjor. Den ene uka gikk det helt håpløst dårlig mot et høkkertlag, den neste slo de et av ligaens beste mannskaper. Mye tyder på at det kan gå samme vei i år. Titans begynte sin eksistens i Houston som Houston Oilers, men ble flytta til Nashville på 1990-tallet. I countrybyen har de hatt høyst varierende resultater, men var best på begynnelsen av 2000-tallet da de til og med kom seg til Super Bowl.

AFC West:

Denver Broncos
Grunnlagt: 1960
Mesterskap: 1997, 1998, 2015
Det oransje mannskapet fra Mile High City begynner på nytt i år, etter noen skuffende sesonger etter Super Bowl-seieren i 2015. Spørsmålet blir om de klarer å gjenskape magien under John Elway (97 og 98) og Peyton Manning (15) som gjorde dem til et av ligaens mest respekterte lag.

Kansas City Chiefs
Grunnlagt: 1960/1963
Mesterskap: 1962, 1966, 1969
Chiefs begynte faktisk i Dallas som Dallas Texans, men valgte å flytte nordover da NFL plasserte Dallas Cowboys der. De har kanskje ligaens mest vanvittige angrepsspill under quarterback Patrick Mahomes, som leverte en imponerende sesong i fjor. I år har de skjerpa forsvarsspillet, men klarer Mahomes å levere på samme nivå? Og klarer hovedtrener Andy Reid å vinne Super Bowl på ørtogførtiende forsøk?

Los Angeles Chargers
Grunnlagt: 1960/1961/2017
Mesterskap: 1963
Chargers er representasjonen av California for meg. Vakkert angrepsspill, ingen fans, verdens kjipeste eier. De flytta fra San Diego til Los Angeles foran 2017-sesongen, og holder nå til i et bittelite (i NFL-målestokk) stadion som stort sett er fylt med bortelagets fans. Likevel leverte de en veldig solid sesong i fjor, og kom til andre runde i sluttspillet. Klarer de å gjenta suksessen i år, i den siste sesongen før de flytter til et stadion på NFL-størrelse?

Oakland Raiders
Grunnlagt: 1960/1995
Mesterskap: 1967, 1976, 1980, 1983
Raiders skal spille sin siste sesong i Oakland før de reiser til Las Vegas, noe som blir et endelig brudd med byen og kulturen som har gjort klubben stor. De holdt faktisk til i Los Angeles fra 1982 til 1995, og er fortsatt den mest populære klubben i den byen. Nå forsvinner rebellimaget og arbeiderklassementaliteten de har bygd opp gjennom mange år. Foran sin siste sesong i Oakland har Raiders henta inn mye gode spillere, men klarer de å holde fred? Antonio Brown og Vontaze Burfict hater hverandre, Richie Incognito har noen skruer løs. Klarer hovedtrener Jon Gruden å holde husfreden?

NFC East:

Dallas Cowboys
Grunnlagt: 1960
Mesterskap: 1971, 1977, 1992, 1993, 1995
Laget som en gang kalte seg America’s Team. Eieren Jerry Jones er en av de mektigste i NFL, men det har ikke blitt sportslig suksess av det de siste to tiårene. Fjoråret var et slags unntak, i det de kom til sluttspillet, men de har fortsatt ikke kommet seg forbi andre sluttspillkamp siden 1995. Til resten av landets store fornøyelse. Har ettermiddagskampen på Thanksgiving.

New York Giants
Grunnlagt: 1925
Mesterskap: 1927, 1934, 1938, 1956, 1986, 1990, 2007, 2011
Et av NFLs gamle storlag, som ligger an til et gjenoppbyggingsår. Eli Manning, som har ledet laget siden 2004 og vunnet to Super Bowls, er nær slutten av karrieren. Da er det greiere å se på historikken og kulturen rundt laget. Giants er kjent som et tøft, defensivt storbylag, med en litt mer bemidlet fanskare enn Jets, men fortsatt uten det glimmeret man kanskje kan vente seg av et New York-lag.

Philadelphia Eagles
Grunnlagt: 1933
Mesterskap: 1948, 1949, 1960, 2017
Eagles har et spennende år foran seg. To år etter mesterskapsåret 2017 er de avhengige av at den eksepsjonelt gode quarterbacken Carson Wentz holder seg frisk gjennom en hel sesong, noe han ikke har gjort de siste to årene. Og forsvarsspillet ser solid ut, men har Wentz nok gode spillere med seg i angrepet? Uansett kommer Eagles-fansen til å være grinete og destruktive – dette er byen som måtte smøre inn lyktestolpene med olje så ikke fansen skulle klatre i dem da Eagles vant Super Bowl…

Washington Redskins
Grunnlagt: 1933
Mesterskap: 1937, 1942, 1982, 1987, 1991
Laget med verdens mest politisk ukorrekte navn og NFLs verste drittsekk av en eier ligger an til nok et håpløst år. Med en veldig, veldig ekkel skade på quarterbacken Alex Smith i fjor står de igjen med masse spillere som ikke holder nivået eller er for urutinerte til å være med i toppen. Entusiasmen blant de vanligvis svært ivrige supporterne til Washington er også synkende, mye takket være nevnte eier. Man kan regne med mange tomme stoler på stadion i år.

NFC North:

Chicago Bears
Grunnlagt: 1920
Mesterskap: 1921, 1932, 1933, 1940, 1941, 1943, 1946, 1963, 1985
Bears røk ut av sluttspillet i fjor ved å bomme på et relativt enkelt field goal i sluttsekundene. Undertegnede ler enda. Ellers er laget som vanlig svært solid defensivt – som fan av erkerivalen sier undertegnede at forsvaret rett og slett er fryktinngytende. Angrepet er avhengig av at quarterback Mitch Trubisky spiller bedre. Ellers blir det en ny skuffende sesong i Chicago.

Detroit Lions
Grunnlagt: 1930
Mesterskap: 1935, 1952, 1953, 1957
NFLs nest tristeste lag, etter Browns. Laget som klarte å tape alle 16 grunnspillkamper samme år som finanskrisen ødela byens økonomi for godt. Laget som har vunnet én sluttspillkamp de siste 60 årene. Få har høye forhåpninger til laget i år, med en trener som leter etter sin egen identitet og muligens har mista garderoben. Det koselige med Detroit er at de alltid har tidligkampen på Thanksgiving.

Green Bay Packers
Grunnlagt: 1919
Mesterskap: 1929, 1930, 1931, 1936, 1939, 1944, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967, 1996, 2010
Undertegnede grugleder seg til denne sesongen. NFLs mest tradisjonsrike lag skal prøve seg med en ny hovedtrener, men med den samme solide (men aldrende) quarterbacken. Lille Green Bay (104.000 innbyggere) har fostra fram laget med flest mesterskap i NFL og byen lever og dør for klubben. Kan Aaron Rodgers få Super Bowl nummer to, som han desperat har prøvd å få i alle år?

Minnesota Vikings
Grunnlagt: 1961
Mesterskap: Ingen. INGEN!
Laget som alltid bommer på field goals når det gjelder mest. Laget som tapte fire Super Bowls på 70-tallet – og aldri kom tilbake. Vikings er kjent som NFLs største nesten-lag. I år er de et litt større spørsmålstegn. De kom seg nesten til Super Bowl i 2017, brukte enorme mengder penger på quarterbacken Kirk Cousins, og fant ut hvorfor resten av ligaen ikke ville satse på ham. I år er de et lag som enten kan vinne divisjonen eller ende sist. Eller et sted midt i mellom.

NFC South:

Atlanta Falcons
Grunnlagt: 1965
Mesterskap: Ingen
De siste fire sesongene har alltid Atlanta vært et av de mest spennende lagene på angrepssida. Og tilsvarende begredelige defensivt. Hva som skjer i år er veldig uvisst. Angrepet er fortsatt spennende, men har mista litt av gnisten fra tidligere år. Men etter så mange år med nesten får det briste eller bære for laget – etter i år kan vinduet for å vinne Super Bowl være i ferd med å lukke.

Carolina Panthers
Grunnlagt: 1995
Mesterskap: Ingen
Et lag som har en skjebnesesong i år. Klarer quarterback Cam Newton å holde seg frisk og spille gode kamper, kan det bli sluttspillplass. Hvis ikke kan det være kroken på døra for trener Ron Rivera, og slutten på en epoke i Panthers-historien. 2015-sesongen endte med Super Bowl. I årets sesong kan det bære mot kjelleren igjen…

New Orleans Saints
Grunnlagt: 1967
Mesterskap: 2010
I fjor ble Saints ranet for en plass i Super Bowl, og de har ikke tenkt å la noen glemme det. En tvilsom dommeravgjørelse sørget for at de ikke fikk muligheten til å avgjøre semifinalen mot LA Rams. I år er de fortsatt godt rustet til å slåss om en Super Bowl-plass, men dette kan være siste sjanse for quarterback Drew Brees, som begynner å bli veldig gammel i idrettssammenheng.

Tampa Bay Buccaneers
Grunnlagt: 1976
Mesterskap: 2002
Buccaneers er laget som begynte med å tape sine første 26 kamper (NFL-sesongen varte bare i 14 kamper da), for så å gradvis bygge seg opp til en Super Bowl-seier i 2002…og så falle fra igjen. I år er de et spennende lag fordi de er ledet av den nye hovedtreneren Bruce Arians, men få regner med at de vil slåss om sluttspillplass. Samtidig er de gjerne et lag som ødelegger for andre.

NFC West:

Arizona Cardinals
Grunnlagt: 1920/1988
Mesterskap: 1925, 1947
Cardinals er rett og slett nesten alltid et trist lag å følge med på. På sine nesten hundre år har de vært i sluttspillet ti ganger. De har flyttet fra Chicago, til St. Louis, til Phoenix i Arizona uten at det har brakt hell med seg. I år starter de på nytt for andre gang på to år, med ny hovedtrener med tvilsomme kvalifikasjoner og nok en ny quarterback. Kan de gjøre jobben? Nei, sier undertegnede.

Los Angeles Rams
Grunnlagt: 1936/1946/1995/2016
Mesterskap: 1945, 1951, 1999
Fjorårets Super Bowl-taper, tross at de leverte en fantastisk sesong med nydelig angrepsspill. Hovedtrener Sean McVay regnes nærmest som Jesusbarnet i NFL for tida, og det antas at de vil konkurrere om Super Bowl-plass igjen. Fallhøyden er enorm i lagets siste sesong før de flytter inn på nytt stadion. Blir det nytt Super Bowl-forsøk eller blir det tilbake til middelmådigheten som preget årene i første Los Angeles-periode, samt mesteparten av St. Louis-perioden fra 1994 til 2016?

San Francisco 49ers
Grunnlagt: 1946
Mesterskap: 1981, 1984, 1988, 1989, 1994
49ers investerte stort i nye spillere foran fjorårssesongen – og så var alle nysigneringene skadet før de var kommet halvveis. I år er de selvfølgelig avhengige av at dette ikke skjer, men om det skulle gå i havn, er det mulig for dem å gå langt. Jimmy Garoppolo har stort potensiale på quarterbackplass, og om han får levd ut det potensialet over en hel sesong lukter det sluttspill. Ellers lukter det middelmådighet og stadig mer masing om gullalderen på 80- og 90-tallet.

Seattle Seahawks
Grunnlagt: 1976
Mesterskap: 2013
Et lag som på merkelig vis har klart å holde seg i toppen, selv om den generasjonen forsvarsspillere som sikret laget en Super Bowl-seier i 2013 nå stort sett er ute av laget. Russell Wilson er plutselig blitt den best betalte quarterbacken i ligaen, og om han har en god sesong kan også denne gjengen nå langt. De kommer i hvert fall aldri til å holde kjeft om hvor mye lyd de lager på stadion…

Mine tips:

AFC East:
1. Patriots
2. Bills
3. Dolphins
4. Jets

AFC North:
1. Browns
2. Steelers
3. Ravens
4. Bengals

AFC South:
1. Texans
2. Colts
3. Jaguars
4. Titans

AFC West:
1. Chiefs
2. Chargers
3. Raiders
4. Broncos

NFC East:
1. Eagles
2. Cowboys
3. Giants
4. Redskins

NFC North:
1. Packers
2. Bears
3. Vikings
4. Lions

NFC South:
1. Saints
2. Falcons
3. Buccaneers
4. Panthers

NFC West:
1. Seahawks
2. 49ers

3. Rams
4. Cardinals

Lag i fet får sluttspillsplass.

Mine tips til sluttspillet (norsk rekkefølge på lagene, ikke amerikansk)

Wildcard-runde:
Texans-Steelers
Browns-Chargers
Seahawks-49ers
Eagles-Falcons

Divisjonsrunde:
Chiefs
-Browns
Patriots-Steelers
Packers-Eagles
Saints-Seahawks

Championshiprunde:
Patriots-Chiefs
Saints-Packers

Super Bowl:
Saints-Chiefs

Eliteserien uten utlendinger

En morsom øvelse i fotballstatistikkens verden er å regne ut hvordan tabellen i en liga ville sett ut, dersom man fjernet alle utenlandske spillere fra den ligaen. Da noen gjorde en slik tabell for La Liga i Spania for noen år tilbake, endte Real Madrid på nedrykksplass.

Her i Norge er nok heldigvis ikke utslagene så store. Men det er likevel morsomt, bare av akademisk interesse, å se hvordan resultatene i Eliteserien ville endret seg dersom man tok vekk alle mål scoret av ikke-norske spillere. Derfor bestemte jeg meg for å gjennomgå dette for 2018-sesongen. Egentlig er jo resultatene her, som sagt, mest av akademisk interesse, men det kan også være en interessant generell pekepinn for hvordan det står til med f. eks utviklingen av norske målscorere.

Noen disclaimers først:

  1. Dette er ikke noe jeg har kontrollregnet på noen måte, så det er stor sannsynlighet for at jeg har gjort noe feil et eller annet sted.
  2. Dette handler ikke om etnisitet. Dette synes jeg burde være totalt unødvendig å legge inn, men jeg gjør det siden det virker å være noen i ethvert kommentarfelt som mener at spillere som Elyonoussi-brødrene og Joshua King ikke burde få lov til å spille på landslaget siden de er brune, eller at landslaget ikke representerer Norge siden ikke alle spillerne er etnisk norske. Dette handler om hvor mange av målene i Eliteserien som er scoret av spillere som fikk mesteparten av sin fotballoppvekst i Norge.
  3. Som en fortsettelse av dette: det betyr at jeg ikke alltid går for hvilket flagg som står bak spilleren på liveoppdateringene. Som et eksempel: Elbasan Rashani blir oppført som kosovar, men er født i Sverige og oppvokst i Telemark. Dermed blir hans mål regnet som norske.
  4. Selvfølgelig vil utslagene i denne tabellen variere stort fra år til år. At laget ditt faller mange plasser på tabellen i år, betyr ikke i seg selv at de er dårlige til å få fram norske spillere.
P Lag S U T MS MI MF P
1 Molde 18 5 7 45 22 23 59
2 Rosenborg 15 10 5 31 17 14 55
3 Brann 13 11 6 26 23 3 50
4 Ranheim 15 4 11 43 33 10 49
5 Haugesund 11 14 5 23 15 8 47
6 Odd 12 11 7 33 25 8 47
7 Kristiansund 11 13 6 30 23 7 46
8 Strømsgodset 11 10 9 43 32 11 43
9 Tromsø 11 7 12 33 34 -1 40
10 Lillestrøm 8 9 13 21 29 -8 33
11 Vålerenga 8 9 13 19 32 -13 33
12 Sandefjord 7 10 13 17 34 -17 31
13 Sarpsborg 08 7 9 14 20 28 -8 30
14 Bodø/Glimt 6 11 13 22 28 -6 29
15 Start 7 7 16 12 29 -17 28
16 Stabæk 5 10 15 15 29 -14 25

Det mest interessante innslaget er jo hvor mange mål som forsvinner til sammen. I virkelighetens Eliteserie ble det scoret 672 mål i 2018, det blir her redusert til 433. Det mestscorende laget var Molde med 63 mål. Vi ser at selv de fikk trimmet vekk 18 fulltreffere uten utenlandske spillere.

1. Molde – litt av et opprykk, og ikke minst et litt overraskende utslag, med tanke på at laget under Solskjær tradisjonelt har hentet utlendinger over en lav sko. Klart Erling Braut Haaland har hatt mye å si her, i tillegg til stødige målscorere på midtbanen som Eirik Hestad (åtte mål). Står på samme antall poeng som i virkeligheten.

2. Rosenborg – tross at Nicklas Bendtner ikke var like het som i fjor, sto han og spillere som Mike Jensen og Jonathan Levi for mange svært viktige mål. Dermed mister Rosenborg mange poeng i tillegg til scoringer.

3. Brann – posisjonen forblir uforandret. De mister en del scoringer fra Bamba på høsten, samt mål her og der fra spillere som Acosta og Wormgoor.

4. Ranheim – ikke helt overraskende rykker Ranheim ganske heftig fram på tabellen 🙂 De hadde ingen utlendinger i stallen i 2018, og fikk heller ikke noen selvmål scoret av utlendinger til sin fordel. Dermed står de på samme antall scoringer som i virkeligheten, men kan plusse på noen ekstra poeng.

5. Haugesund – lagets mestscorende var nigerianske David Akintola. Får ikke noe voldsomt stort utslag, og ender opp bare en plass under virkeligheten.

6. Odd – hadde en veldig middels sesong i virkeligheten, men får her godt betalt for få utlendinger i stallen. Det forsvinner noen mål fra svenske Martin Broberg.

7. Kristiansund – laget er veldig mangfoldig, og egentlig et kroneksempel på det som har vært en gjennomgående trend i norsk herrefotball: det er ofte billigere å hente unge utenlandske spillere enn unge nordmenn. Dermed mister Kristiansund mange mål fra Daouda Bamba, i tillegg til svenske Liridon Kalludra. Ender likevel opp på samme poengsum.

8. Strømsgodset – kun tre av Godsets mål i 2018 ble scoret av utenlandske spillere. De fire mest profilerte målscorerne var naturligvis Marcus Pedersen, Mostafa Abdellaoue, Tokmac Nguen og Amahl Pellegrino – de to førstnevnte fra Hamar og Oslo, og de to siste fra Drammensområdet. Det gir også betaling i form av mange, mange inntjente poeng – hele tolv. Godset tjener mye her.

9. Tromsø – mister noen mål fra f. eks Robert Taylor, men til gjengjeld putta mange utlendinger på Tromsø i år, og dermed ender de opp med å tjene noen poeng på denne tabellen.

10. Lillestrøm – duoen Arnor Smarason og Ifeanyi Mathew sto for mange Lillestrøm-mål, særlig på vårsesongen. Likevel ender Lillestrøm opp med å gå netto ett poeng i pluss. Interessant.

11. Vålerenga – et av lagene som lider mest under denne tabellen. To av deres storscorere i år, Sam Johnsen og Chidera Ejuke, stammer begge fra Vest-Afrika. Vålerenga mister over halvparten av målene sine totalt, og med det ryker selvfølgelig også en god del poeng.

12. Sandefjord – mange av Sandefjords mål i år kommer fra spanjolene Rufo og Pau Morer, og svensken Pontus Engblom. Samtidig har laget vært innblandet i utrolig mange jevne kamper i år, og der har tydeligvis akkurat nok mål blitt scoret av utenlandske spillere til at Sandefjord får åtte poeng ekstra i denne oversikten.

13. Sarpsborg 08 – Sarpsborg har fokusert på det beste tilbudet framfor hvilket pass spilleren har, hvilket er helt forståelig i den posisjonen klubben er i. 12 mål fra danske Patrick Mortensen er det virkelig utslagsgivende her. Likevel er 21 poeng og 26 mål tapt en virkelig dramatisk forandring.

14. Bodø/Glimt – taper egentlig ikke så mye, men lagene bak dem vant såpass mye fram at de likevel blir skjøvet ned på kvalikplass. Danske Zinckernagel og svenske Layouni sto for de fleste målene som her forsvinner.

15. Start – blir stående på samme plass, og taper kun ett poeng. Men Start var allerede det minstscorende laget i Eliteserien, og her viser det seg at kun tolv av scoringene deres kom fra norske spillere. Kontrasten til askeladdlaget som var et par stolpeskudd unna seriegull i 2005 kunne ikke vært større.

16. Stabæk – dette er jo litt ironisk. I en sesong der vi har satset på å dekke flest mulige plasser med spillere fra eget akademi, havner Stabæk nederst på denne lista. Samtidig var det jo nesten uunngåelig, når man sitter på Eliteseriens toppscorer og han er fra Elfenbenskysten. Særlig på høsten scoret Boli mange utslagsgivende mål, og det er nok de som gjør at poengene ryker her.