Tippeligastart (eller: veldig rastløs Kenneth)

Mitt tabelltips for Tippeligasesongen 2015. Noen vil kanskje merke at det varierer litt fra de tipsene jeg har ført opp andre steder, men vi får se hvilket av tipsene som treffer best.

Jeg har selvfølgelig verken tid eller ork til å sette meg inn i alle lagdeler i detalj for å late som jeg er fotballekspert som de store mediene, så jeg har bare tatt det inntrykket jeg har av lagene, samt hvem jeg tror kommer til å bli årets overraskelse på hvert lag. Det gror masse gode spillere i Tippeligaen nå. Kan forøvrig også avsløre at dette er slengt sammen på en ettermiddag.

1. Molde
   Oppsummering: Den mest åpenbare gullkandidaten siden glansdagene til Rosenborg.
   +: Meget bred stall, med kvalitet i alle ledd. Norges klart mest profesjonelt drevne klubb, ved siden av den enorme pengesekken.
   -: Savnet etter Geir Bakke kommer til å bli stort. Spissplassen er fortsatt et spørsmålstegn.
   Årets overraskelse: Sander Svendsen kommer til å få en del muligheter på spissplass. Jeg tror han kommer til å gripe dem.

 

2. Rosenborg
   Oppsummering: Kommer nærmere gull enn i fjor, men stallen er fortsatt for tynn.
   +: Tippeligaens beste spiller i form av Mike Jensen. Ser mye mer offensive og underholdende ut enn under Per Joar Hansen.
   -: Tynt bak førsteelleveren. Fortsatt litt vanskelig å si hvem som skal score målene.
   Årets overraskelse: John Hou Sæther. Kjedelig tips, men…

 

3. Strømsgodset
   Oppsummering: Tapet av Ødegaard kan faktisk gjøre laget bedre.
   +: Glimrende stall, penger til å forsterke i sommervinduet, og fortsatt enorm entusiasme rundt klubben.
   -: David Nielsen er fortsatt et relativt ubeskrevet blad trenermessig, og må bevise hva slags plan han har lagt offensivt.
   Årets overraskelse: Enda et kjedelig tips, her må jeg si Iver Fossum.

 

4. Vålerenga
   Oppsummering: Kommer til å score færre, kommer også til å slippe inn færre.
   +: En av Norges mest rutinerte trenere, og laget er forsterket i alle ledd unntatt angrepet.
   -: Klubben ligger fortsatt utsatt til økonomisk. Selvfølgelig kommer Kjartansson til å bli vanskelig å erstatte.
   Årets overraskelse: Ghayas Zahid. Slo gjennom i fjor, kommer til å bli enda bedre i år. Spiller neppe i norsk fotball i 2016. Holy shit, han er god.

 

5. Odd
   Oppsummering: Overpresterte i mine øyne i fjor, kommer ned på et mer normalt nivå i år.
   +: En trener som vet hvordan han får alt ut av laget, har beholdt mesteparten av bronselaget fra i fjor.
   -: Maksa egentlig i fjor. Har et litt vel jevnt lag, uten tydelige matchvinnere.
   Årets overraskelse: Fryktelig kjedelig, men…Sondre Rossbach. Fremtidig landslagskeeper.

 

6. Sarpsborg 08
   Oppsummering: Laget som kontinuerlig er ligaens klokeste i overgangsvinduet, kommer til å fortsette å bli bedre.
   +: Har hentet inn en enorm trenerkapasitet i Geir Bakke. Kommer til å score enormt med mål.
   -: Virker litt tynne i forsvar. Sårbare overfor salg.
   Årets overraskelse: Må nok si Anders Trondsen. Kan blomstre på midtbanen om Geir Bakke får ham i gang.

 

7. Lillestrøm
   Oppsummering: Konkurstruede Lillestrøm skal fortsatt klare å bite godt fra seg.
   +: Har nok nådd bunnen økonomisk. Forsterket klokt i vinter og måtte heller ikke si farvel til for mange spillere.
   -: Veldig ubeskrevet blad som trener. Tynt i forsvar.
   Årets overraskelse: Marius Lundemo. Må ta på seg en del ekstra ansvar i år, og det tror jeg han greier helt fint.

 

8. Stabæk
   Oppsummering: *obs, klubbriller* Har et angrep det lukter svidd av og Tippeligaens beste trener.
   +: Et offensivt arsenal som få i Tippeligaen kan matche, særlig med El Ghanassy på laget. Matchvinner i form av Sayouba i mål.
   -: Veldig tynn stall, særlig på midtbanen. Altfor lite rutine.
   Årets overraskelse: Cornelius Bencsik. Den neste Mats Møller Dæhli, er jeg overbevist om.

 

9. Haugesund
   Oppsummering: Mark Dempsey er en enorm forsterkning på trenersiden, men spillerstallen er ikke voldsomt inspirerende.
   +: Har hentet inn solid trenerkompetanse i Dempsey. Tippeligaens beste spiss i form av Gytkjær, og har ok dekning bak ham.
   -: Bortsett fra på spissplass er dette et lag på det jevne. Har tidligere hatt vanskelig for å snu vonde trender.
   Årets overraskelse: Søren Christensen. Hvordan denne dansken havnet i Haugesund vet jeg ikke. Bør servere mange gode stikkballer i løpet av sesongen.

 

10. Sandefjord
    Oppsummering: Lars Bohinens ukonvensjonelle spillestil overrasket mange i Adecco i fjor, og kommer til å overraske i Tippeligaen i år.
    +: Veldig lite forventningspress, en trener som har en klar plan, og en godt sammensatt stall.
    -: Lars Bohinen har aldri vært trener på øverste nivå før, hva hvis han blir tvunget til å legge om planen? Og hvem skal egentlig score målene?
    Årets overraskelse: Jakob Busk. Danmarks beste unge keeper, og kan fort være en av Tippeligaens beste i tillegg.

 

11. Aalesund
    Oppsummering: En sesong på det jevne for laget fra jugendbyen.
    +: Har kvalitet i stallen og en av Tippeligaens mest erfarne trenere.
    -: Tynn stall uten særlige profiler. Er helt og fullstendig avhengig av Michael Barrantes.
    Årets overraskelse: Henrik Bjørdal. 18 år, har allerede solid med erfaring, og kan ta mange nye steg i år.

 

12. Bodø/Glimt
    Oppsummering: Tross tapet av Ibba Lajaab tipper jeg Bodø/Glimt holder plassen.
    +: Har vært kloke på overgangsvinduet i vinter. Har en spillestil skrevet i stein som spillerne er gjennomdrillede i.
    -: Syltynn stall. Jan Halvor Halvorsen har hatt vanskelig for å gjenskape suksess før.
    Årets overraskelse: Alexander Sørloth. Spissen er typen Bodø/Glimt ser etter og jeg tror han scorer langt flere enn den mer omtalte Fitim Azemi.

 

13. Viking
    Oppsummering: Tippeligaens grå eminense kan se fram til en litt mindre kjedelig sesong enn vanlig – men av feil grunner.
    +: Har en brukbar stall, inkludert noen rimelig gode kjøp de gjorde i vinter.
    -: Jonevret virker ikke å ha nok tillit – hverken hos seg selv eller blant laget – til å kunne implementere den nye spillestilen han har planlagt.
    Årets overraskelse: Samuel Adegbenro. Nigerianeren har spilt knallbra i treningskampene i vinter og virker å ha mange av egenskapene Viking ser etter.

 

14. Tromsø
    Oppsummering: Tross et solid overgangsvindu er det fortsatt mye som mangler for Tromsø.
    +: Gode signeringer i vinter. Gode angripere i Ondrasek og Åsen. Ingen lag liker å komme til Alfheim.
    -: Snublet seg gjennom 1. divisjon i fjor, og har fortsatt en rimelig tynn stall. Like bortesvake som de er hjemmesterke.
    Årets overraskelse: Gjermund Åsen. Gjorde klokt i å velge Tromsø, og kommer til å bli en publikumsfavoritt på Alfheim.

 

15. Start
    Oppsummering: Sørlandets falne storhet sparer seg til fant og rykker ned.
    +: Flere gode ungdommer og en stall som er rustet til en tøff sesong.
    -: De mister fort enda flere spillere i sommervinduet. Mons Ivar Mjelde er ingen god trener.
    Årets overraskelse: Emil Dahle. Om han får ny giv i karrieren kommer han til å erstatte Zlatko Tripic på ypperlig vis.

 

16. Mjøndalen
    Oppsummering: Kommer til å kjempe som løver i hver kamp, men kvaliteten mangler.
    +: Et bra kollektiv. Ingen ledd som er åpenbart svakere enn andre. Overraskelsesfaktor.
    -: En fryktelig jevn stall, uten noen spillere som står fram som matchvinnere.
    Årets overraskelse: Mads Hansen. Ved siden av de utrolig kleine programsnuttene på TV2, tror jeg han kan få en ny Tippeligavår.

Måtehold (eller: en sjelden personlig utlegging)

Selvbeherskelse.

Måtehold.

Disiplin.

Ord som høres flotte ut.

Ord som beskriver egenskaper, som alltid har vært nødvendigheter for at mennesker skal overleve. I grunn dreier det seg om å overvinne lyster, instinkter. Av og til virker selvbeherskelse kontraproduktivt. Viser du et alvorlig underernært menneske et festmåltid, vil vedkommende sin første reaksjon være å få i seg så mye som mulig. Det er ikke sunt. Fordøyelsessystemet og kroppen takler overgangen fra ingenting til overflod enda verre enn de takler motsatt overgang. Mange mennesker som hadde overlevd Holocaust døde etter at konsentrasjonsleirene var blitt frigjort – av nettopp denne grunn. De spiste seg til døde. Det høres helt absurd ut, men det er sånn menneskekroppen fungerer når den er blitt utsatt for forhold den ikke skal bli utsatt for.

Jeg kan heldigvis være temmelig sikker på at jeg aldri opplever den situasjonen.

I min verden, i mine omgivelser, er måtehold ganske logisk. Hverdagen vår er full av fristelser. Selvbeherskelse, måtehold og disiplin for oss fra middelklassen handler om å velge ut hvilke fristelser vi kan tillate oss å falle for. Vi har muligheten til å spise triple cheeseburgere, drikke oss rablende dritings eller tippe bort flere tusen kroner hver eneste dag, men de fleste av oss forstår at det er en dårlig idé. Vi begrenser det til en gang i blant. Noen uheldige få har en psykisk sperre som overvinner den forståelsen. Vi prøver heldigvis å hjelpe dem etter beste evne.

Jeg har ikke noen av de virkelig klassiske lastene. Jeg er utrolig måteholden med rusmidler – kanskje for måteholden. Jeg drikker aldri mer enn tre pils på en kveld, og har aldri rørt et tobakksprodukt. Få har hørt meg heve stemmen, og klarer å tenke klart og holde hodet kaldt i de fleste situasjoner. Jeg kontrollerer pengebruken min, og sparer til å oppfylle drømmene mine noen år «down the line». Litt pengespill nå og da blir det, men jeg begrenser meg.

Men så var det denne lasten de fleste av oss er omringet av, da. Mat. I kveld sitter jeg her som et vrak, fordi dagen har vært preget av usunne matvalg og jeg er tom for energi. Frokosten/brunchen ble en typisk søndagsfrokost, egg, potetbåter og breakfast sausages – greit nok. Køen på Subway, der jeg kunne fått en sub på grovbrød med massevis av grønnsaker, var lang som pokker og det ville tatt meg en halvtime å få tak i mat. Istedenfor ble det kylling og pommes frites til middag. Så kjøpte jeg en sjokolade til dessert. Potetbåtene og melken jeg drakk i morges er sannsynligvis det sunneste som har gått med i løpet av dagen. Og det er blitt noen sånne dager med årene.

Nå skal jeg faktisk klare å snu. Neste uke skal jeg ikke oppsøke de usunne kantinealternativene her på campus én eneste gang. Jeg skal ikke fortsette å spise etter jeg er mett. Og jeg skal kutte ned kraftig på forbruket av cola. Pussig nok har jeg gått ned i vekt etter at jeg kom til USA – selv om jeg faktisk beveger meg mer enn jeg ville gjort hjemme(1). Nå skal jeg få energien tilbake også.

Go, Kenneth, go.

 

(1) Om jeg ikke hadde lagt ved det forbeholdet, kunne en del av forklaringen vært rimelig enkel: muskler veier mer enn fett.