Valgnerding

Om det hadde vært mulig, tror jeg jeg hadde jobbet heltid som valgjournalist. Rett og slett dekke ulike politiske valg som skjer rundt om i verden, kontinuerlig. Interessen startet i slutten av barneskolen, da jeg først og fremst analyserte resultatene (en ypperlig måte å lære seg prosentregning på!). Etter hvert har jeg også begynt å se på valgsystemene og selve valgkampene.

Det som er fint med å være valginteressert er at hver «sesong» (vår/høst, det skjer ikke mange valg i sommer- og vintermånedene av åpenbare årsaker) har mye å by på. Høsten 2013 var nærmest en superhøst å regne når det gjaldt valg. Stortingsvalget i Norge, Forbundsdagsvalget i Tyskland, presidentvalget i Chile og enda flere ble fulgt med argusøyne av meg. Denne våren var også veldig spennende, med parlamentsvalg i Ungarn, Belgia, India og til EU-parlamentet. I dette innlegget skal jeg beskrive noe av det vi har å glede oss til på valgfronten de neste tolv månedene. Jeg kommer til å skrive mer om enkelte av disse valgene her på bloggen, og andre på politiskenyheter.no. God fornøyelse!

10. august: Presidentvalg i Tyrkia
Type: Presidentvalg
Valgsystem: Direktevalg, dersom ingen kandidater får over 50% går det til en andre valgrunde 24. august.
Viktige kandidater: Recep Tayyip Erdogan, Ekmeleddin Ihsanoglu
Godt sted å følge valget på: hurriyetdailynews.com

10. august skal det for første gang være direkte valg til presidentembetet i Tyrkia, og det er ikke ukontroversielt. Mange mener det vil samle for mye makt i hendene til presidenten. Favoritten til å vinne valget er den sittende statsministeren, Recep Tayyip Erdogan. Valget kan følges på det fantastiske nettstedet Frp-politikeren og Tyrkiaentusiasten Morten Myksvoll har satt opp, tyrkiskpolitikk.no.

14. september: Riksdagsvalg i Sverige
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Som i norske stortingsvalg, men med mulighet til å gi relevante personstemmer.
Viktige partier: Socialdemokraterna, Moderaterna, Miljöpartiet, Sverigedemokraterna, Vänsterpartiet, Folkpartiet, Centern, Kristdemokraterna.
Statsministerkandidater: Fredrik Reinfeldt, Stefan Löfven

Per nå ser det umulig ut for Fredrik Reinfeldt å dra i land en tredje periode som statsminister. Hans allianse ser ut til å tape valget og det er stor fare for at minst ett av partiene i koalisjonen ramler under sperregrensa. Dermed ligger det største spenningsmomentet i hvem Stefan Löfvens sosialdemokrater skal danne regjering med. Det er usannsynlig at han får med seg både Miljöpartiet og Vänsterpartiet, men kan han klare seg med ett av dem? Og hvor store kan Sverigedemokraterna bli. De neste 2-3 månedene blir spennende om man kikker over grensa!

14. september: Delstatsvalg i Brandenburg
Type: Delstatsparlamentsvalg
Valgsystem: «Mixed member proportional», 44 medlemmer valgt fra enmannskretser og 44 valgt fra liste – sistnevnte fordeles for å gjenspeile valgresultatet.
Viktige partier: SPD, Die Linke, CDU, Die Grünen, AfD
Ministerpresidentkandidater: Dietmar Woidke

Brandenburg er blant delstatene i Tyskland som regjeres av en såkalt «rød-rød»-koalisjon – Sosialdemokratene (SPD) og Die Linke sammen. Spenningen her knytter seg til hvorvidt koalisjonen kan beholde makten, eller om delstatens kristendemokrater (CDU) kan kile seg inn mellom partiene og dermed tvinge SPD til å danne en såkalt storkoalisjon.

18. september: Folkeavstemning om uavhengighet i Skottland
Type: Folkeavstemning
Valgsystem: Enkel folkeavstemning, spørsmålet «Should Scotland become an independent country?» med to alternativer: Ja eller nei
Viktige organisasjoner: Better Together, Scottish National Party, Yes Scotland

Denne her er virkelig interessant. 18. september skal skottene ha folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia, og resultatet kan prege britisk politikk i mange år framover. De fleste meningsmålingene har vist at klart flest støtter å opprettholde status quo og forbli en del av Storbritannia, men i det siste er det blitt mindre avstand mellom de to alternativene. Better Together har ført en noe klønete kampanje, mens Yes Scotland kommer til å sette inn et støt de neste to månedene for å overbevise velgerne som ikke har bestemt seg. Ubestemte velgere har som kjent lettere for å støtte det bestående.

20. september: Parlamentsvalg på New Zealand
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: «Mixed Member Proportional», 72 medlemmer valgt fra enmannskretser og 48 valgt fra liste – sistnevnte fordeles for å gjenspeile valgresultatet
Viktige partier: National Party, Labour Party, Green Party, New Zealand First, Maori Party, Internet-Mana Party
Statsministerkandidater: John Key, David Cunliffe
Godt sted å følge valget på: HER!

New Zealand er et av landene jeg nerder mest om, delvis fordi landet har så store likheter med Norge og delvis fordi landet i flere tiår har hatt en svært aktiv partiflora. Det ligner at en del av denne partifloraen dør ut i år, etter hvert som stadig mer støtte samler seg i de tre største. Statsminister John Key er en svært populær mann, og det er ikke usannsynlig at hans National Party kaprer rent flertall ved dette valget. Spenningen ligger som sagt først og fremst i hvor mange av småpartiene som overlever. For å få listemandater må et parti enten komme over 5%, eller ha et enmannskretsmandat. Dermed har potensielt Maori Party et ganske godt utgangspunkt, mens f. eks New Zealand First (landets svar på FrP) ligger tynt an. Ellers er det verdt å følge med på Internet-Mana Party. Kim Dotcom, kjent for å drive nettstedet Megaupload, stiftet Internet Party for et par år siden og har siden inngått listesamarbeid med Mana Party, et venstrepopulistisk parti som har én representant i parlamentet. Jeg kommer til å dekke valget på New Zealand her, med oppdateringer om hvordan de mindre partiene ligger an, samt utfylling om newzealandsk politisk historie.

5. oktober: Presidentvalg i Brasil
Type: Presidentvalg
Valgsystem: Direktevalg, dersom ingen kandidater får over 50% går det til 2. runde 26. oktober
Viktige kandidater: Dilma Rousseff (sittende), Aecio Neves

Et presidentvalg som er langt mer spennende enn det så ut til å bli for bare et år siden. Sittende president Dilma Rousseff tok over et nokså uslåelig ettermæle etter president Lula da Silva, men har havnet i hardt vær de siste fire årene. Den økonomiske veksten har sakket opp, korrupsjon og et tungrodd byråkrati har begynt å gjøre seg svært gjeldende. Befolkningen har begynt å kreve et bedre tilbud innen helse, utdanning og infrastruktur. Og så ble landslaget totalt ydmyket i VM på hjemmebane, da. Inn seiler Aecio Neves, fra de kristendemokratiske sosialdemokratene (de færreste partier i Brasil tør å bruke høyreorienterte navn). Som guvernør i den massive delstaten Minais Gerais investerte han tungt i mye av det brasilianerne savner i dag: Utdanning, infrastruktur og helsevesen. Dilma er fortsatt en knapp favoritt, men Neves er den sterkeste opposisjonskandidaten på mange år og dette ligger an til å bli et utrolig spennende presidentvalg i verdens femte største land.

5. oktober: Parlamentsvalg i Bulgaria
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg etter D’hondt-metoden. Som i norske stortingsvalg, men med en annen (og mer uproporsjonal) fordelingsformel.
Viktige partier: GERB, BSP

For andre gang på mindre enn 18 måneder skal mest sannsynlig Bulgaria ha valg til nasjonalforsamlingen. Forrige valg ble utløst av store folkelige protester grunnet høye levekostnader og treig økonomi, og innsatte en teknokratisk regjering som falt sammen etter bare ti måneder da en plutselig bankkrise (hovedsakelig skapt av Facebook-rykter) rammet landet. Bulgarsk politikk er et rottereir og et rot uten like. Ingen statsminister er blitt gjenvalgt, og intet parti har sittet i regjering i to perioder etter hverandre. De to viktige partiene i dette valget er konservative GERB (Borgere for en europeisk utvikling av Bulgaria) og sosialdemokratiske BSP (det bulgarske sosialistpartiet). For øyeblikket ligger det an til at BSP blir største parti, men ingen av partiene får en enkel jobb med å stable sammen et regjeringsdyktig alternativ.

4. november: Kongressvalg i USA
Type: Parlamentsvalg. 33 av 100 senatorer, alle 435 representanter. I tillegg valg til delstatsguvernører og –forsamlinger.
Valgsystem: Flertallsvalg i enmannskretser (First past the post).
Viktige partier: Demokrater, republikanere
Godt sted å følge valget: politiskenyheter.no

Det siste mellomvalget i Obamas presidentperiode står for døren. Her er det mye å gripe fatt i, så jeg skal gripe fatt i det viktigste. I Senatet skal demokratene gjøre sitt beste for å beholde flertallet sitt, noe de også har gode muligheter for å gjøre. I Representantenes hus er det republikanerne som skal forsvare flertallet sitt, noe som virker å være i boks allerede. Det er 36 guvernører som er til valg i år, og demokratene ligger an til å vinne valgene i blant annet Pennsylvania og Florida. Mye mer om dette på politiskenyheter.no og mange andre nettsteder!

Mars/april: Parlamentsvlag i Finland
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Forholdstallsvalg etter D’hondt-metoden.
Viktige partier: Samlingspartiet, SDP, Centern, Sannfinnerna
Statsministerkandidater: Alexander Stubb, Antti Rinne, Timo Soisi, Juhä Sipila

Finsk politikk ble rystet i grunnvollene da Sannfinnerna fikk 19% av stemmene ved parlamentsvalget i 2011. Men politikerne i de tusen sjøers land er usedvanlig flinke til å bygge brede koalisjoner, og en sekspartikoalisjon (nå femparti) som krysser i alle retninger på venstre-høyreskalaen har styrt Finland siden. Store forandringer i styrkeforholdet partiene imellom har det faktisk ikke vært siden 2011, og nå blir det store spørsmålet hvem som får den neste statsministeren: konservative Samlingspartiet, eller bondepartiet Centern?

9. mai: Parlamentsvalg i Storbritannia
Type: Parlamentsvalg
Valgsystem: Flertallsvalg i enmannskretser (First Past the Post)
Viktige partier: Conservatives, Labour, Liberal Democrats, UK Independence Party
Statsministerkandidater: David Cameron, Ed Miliband

Åh, som jeg gleder meg til dette! Britisk politikk de siste fire årene har vært et trist skue. Koalisjonsregjeringen mellom de Konservative og Liberaldemokratene har måttet gjennomføre de største kuttene i offentlig sektor på evigheter, og sistnevnte parti har vært klart mest skadelidende. Imens har Labour drevet rundt i blinde og kommer sannsynligvis til å vinne tilbake posisjonen som landets største parti. Fra høyresiden kommer UKIP inn med sin anti-EU og anti-innvandringsretorikk og presser de konservative, men UKIP sliter på grunn av valgsystemet som gjør at de fort kan få 15 % av stemmene uten å vinne et eneste sete i parlamentet. Dette blir et kaos uten like. Det fremstår rimelig klart at dagens koalisjon ikke består, men kommer noen til å vinne flertall?

Andre valg jeg kunne skrevet om:
Presidentvalg i Bolivia: Evo Morales kommer mest sannsynlig til å cruise inn til en ny periode som Bolivias president.

Parlaments- og presidentvalg i Tunisia: Landet som startet den arabiske våren er også det klart mest stabile av landene som fikk regimeskifte, og skal avholde sine første valg under ny grunnlov.

Presidentvalg i Romania: Den tungt korrupsjonsanklagede Trajan Basescu kan ikke stille til en tredje periode som president. Spørsmålet er om statsminister Emil Ponta skal bytte jobb, eller om opposisjonskandidaten Klaus Iohannis kan overliste ham i et av Europas mest mangfoldige og spennende land.

Parlamentsvalg i Moldova: Vil den borgerlige koalisjonen, som har mest støtte fra byene, fortsette å styre Europas fattigste land, eller kan kommunistpartiet innta maktens korridorer på ny?

Uavhengighetsavstemning i Catalonia: 9. november skal innbyggerne i den spanske autonome enheten Catalonia stemme over uavhengighet fra Spania. Det er to viktige forskjeller mellom denne avstemningen og den skotske: I Catalonia kommer ja-siden sannsynligvis til å vinne med grei margin. Problemet er at avstemningen ikke er anerkjent av den spanske sentralregjeringen, og dermed kommer til å falle på nokså døve ører.

Høsten 2015-våren 2016 dukker det opp spennende valg i:
– Burma
– Canada
– Polen
– Argentina
– Sri Lanka
– Filippinene
– Danmark
– Spania

Det jeg ikke forstår/mine spørsmål om Israel-Gaza

Det er mye jeg ikke forstår med verden.

Her er en liste over noen av de tingene:

  1. Det er mange som klager over at norske medier ikke fremstiller Gaza-konflikten som en jevn konflikt. Hvordan er det mulig? Det er jo ikke det. Var det noen som protesterte da f. eks USAs invasjon av Irak ble fremstilt som en ujevn konflikt? Ville noen klagd dersom dagens medier skulle dekke den tyske invasjonen av Norge, og fremstilte invasjonen som rått parti og en hensynsløs maktbruk? Selvfølgelig ikke. For å trekke inn andre temaer – la oss si at en oljetanker går på grunn utenfor norskekysten og det kommer et massivt oljesøl. Vil noen da kreve at NRK henter inn en ekspert som påstår at oljesøl opp og ned hele kysten er en bra ting?
  2. Israels grusomheter på Gazastripen blir dokumentert grundig – og sånn skal det være. Men hvordan slipper Hamas unna med å gang på gang gi Israel en unnskyldning for å skape lidelse på Gazastripen? Såklart har Israel ansvaret for hvordan de reagerer. Men tenk på det som en situasjon der den sterkeste gutten i klassen også har ei veldig kort lunte – og en av de andre guttene i klassen er klar over dette. Hvor mye vil det da hjelpe å straffe og skjelle ut den sterke gutten hver gang det koker over for ham, hvis den svake gutten aldri får kjeft for å provosere ham og så gjemme seg blant vennene sine?
  3. Hvorfor blir det lagt vekt på små uvesentlige ting – som at Mads Gilbert er tydelig på venstresiden, som at israelske politikere fra små partier kommer med de merkeligste sitater?
  4. Hva er det med denne konflikten som engasjerer så voldsomt? Som får folk til å komme med åpenbare faktafeil, bøye sannheten til det ugjenkjennelige og ganske sikkert sørger for at jeg blir kalt antisemitt, og/eller hva enn palestinavenner bruker som skjellsord for israelvenner, av minst én person som leser dette innlegget?
  5. Israel er faktisk det nærmeste vi kommer et demokrati i Midtøsten. Dette kommer sikkert noen til å bestride, men det er sannheten. Hvorfor belyses ikke dette oftere, både som et motsvar til de som demoniserer Israel, og for å belyse Israels svikt av sine demokratiske forpliktelser?