Et politisk stigespill

I går publiserte NRK en stor kommunevalgsmåling som i mine øyne markerer startskuddet på kommunevalgkampen. En valgkamp som, i likhet med de fleste lokalvalg i Norge, kommer til å fungere hovedsakelig som et «mellomvalg» der man lufter misnøye mot den sittende regjeringen. I tillegg er dette valget viktig, fordi det sannsynligvis er det siste kommunestyrevalget før Norge skal i gang med en storstilt kommunesammenslåingsprosess.

FAKTAOPPLYSNING: DERSOM DU BEFINNER DEG I HJEMKOMMUNEN DIN DEN FJORTENDE SEPTEMBER 2015 OG:

• ER NORSK STATSBORGER, NORDISK STATSBORGER REGISTRERT SOM BOSATT I NORGE 30. JUNI 2015, ELLER STATSBORGER FRA ANNET LAND SOM HAR VÆRT BOSATT I NORGE I MINIMUM TRE ÅR SAMMENHENGENDE
• FYLLER 18 ÅR I LØPET AV VALGÅRET (ELLER 16/17, I 20 UTVALGTE KOMMUNER)
• IKKE HAR FORHÅNDSSTEMT

SÅ BØR DU FAKTISK NOTERE NED ÉN TING I PLANLEGGEREN DIN DENNE DAGEN: KOM DEG TIL VALGLOKALET OG STEM!

Inspirert av BBCs tradisjonelle måte å framstille «marginal seats» i britiske parlamentsvalg (valgkretser der det sittende parlamentsmedlemmet ikke har stort å gå på), har jeg stilt opp landets 100 største kommuner (pr 1/1/2014) etter hvor stort flertall hver av blokkene hadde (prosentmessig) ved kommunestyrevalget 2011. MERK AT JEG BRUKER FLERTALL I KOMMUNESTYRET SOM FARGEINDIKATOR, MEN STILLER PARTIENE OPP ETTER FLERTALL I OPPSLUTNING.

Kommunevalgsstigespillet:

(anbefaler at du høyreklikker og åpner bildet i en ny fane)

• I kommunene på rød side har rødgrønn blokk (Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt) flertall i kommunestyret. Størst flertall er det i Steinkjer i Nord-Trøndelag, der de fire partiene ble hele 55,4% større enn de borgerlige partiene (77,7 mot 22,3)
• I kommunene på blå side har borgerlig blokk (Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre) flertall. Størst flertall er det i Sola i Rogaland, der de fire partiene ble hele 48,6% større enn de rødgrønne partiene (70,8 mot 22,2)
• Kommunene i grått, som altså ligger i midten, er kommuner der et annet parti (som oftest MdG, Pensjonistpartiet eller en lokal liste) kommer imellom og sørger for at ingen av blokkene har et rent flertall i kommunestyret. F. eks har begge blokker i Skedsmo kommune 22 mandater, mens den lokale lista «Folkets Røst» og Pensjonistpartiet har henholdsvis to og ett mandat.
• To kommuner utmerker seg her: I Nes og i Kongsberg har en av blokkene fått et flertall av mandatene i kommunestyret, tross at de er mindre enn den andre blokken i oppslutning. Jeg har ikke sett på disse to kommunenes valgresultater i detalj, men jeg vil tro at det kan tilskrives valgsystemet i Norge. Vår versjon av Saint-Laguës modifiserte metode favoriserer nemlig det største partiet i kommunen til en viss grad, ved å bruke 1,4 som første deletall istedenfor 1. Dermed blir ikke inndelingen helt proporsjonal.
  
• De ti største kommunene i landet er markert i fet skrift. De rødgrønne partiene er altså bare størst i to av disse ti.
• De neste ti på lista er markert i kursiv, mens kommunene rangert 21.-30. i folketall er markert med understreket tekst.

For lokale forhold har lista kun begrenset nytteverdi. Ulike kommuner har ulike flertallskonstellasjoner: i Sandnes kommune består flertallskonstellasjonen av Ap, FrP, SV, Sp og Pensjonistpartiet, mens opposisjonen består av Høyre, Venstre og KrF.

På et nasjonalt nivå er dette derimot en indikator for hva slags mål blokkene kan sette seg i valgkampen: Hvor mange kommuner kan regjeringen og dens støttepartier klare å skifte fra rødt/grått til blått, og hvor mange kommuner kan de tre rødgrønne partiene klare å omvende fra blått/grått?

Jeg kommer til å oppdatere dette «kommunevalgsstigespillet» etter beste evne etter hvert som målingene kommer tettere. Slik det ser ut nå, vil det være flest kommuner som bytter fra rød til blå på denne lista. Men hvem vet hvordan det ser ut når vi er ute i september?

Interessante fakta fra stigespillet:

• De rødgrønne har kun flertallet i 29/100 kommuner, mens de borgerlige sitter på flertallet i 60. 11 kommuner har et annet parti som står imellom.
• På rødgrønn side ligger kun tre av 29 kommuner på Vestlandet. Åtte ligger i Nord-Norge, 16 på Østlandet og to i Nord-Norge, mens de rødgrønne ikke har noen av storkommunene på Sørlandet. Flest har Akershus, med hele seks (samtlige på Romerike).
• På borgerlig side er det helt knusktørt i Midt-Norge. Halvparten av de 60 storkommunene til de borgerlige ligger på Østlandet, der Akershus leder med ni. 20 ligger på Vestlandet, fem i Nord-Norge og fem på Sørlandet.
• «I det grå» ligger alle elleve kommunene på Østlandet, med unntak av Hå i Rogaland, Orkdal i Sør-Trøndelag og Harstad i Troms. Hedmark har tre «grå» kommuner.
• Den største kommunen med rødgrønt flertall er selvfølgelig Trondheim. Deretter følger i synkende rekkefølge Fredrikstad, Sarpsborg, Ringsaker og Gjøvik.
• De borgerlige er størst i åtte av landets ti største kommuner: Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Tromsø, Drammen og min egen hjemkommune, Bærum, som har rent Høyre-flertall. I tillegg har de åtte kommuner i kursiv og fem med understrek.

Det kommer selvfølgelig et spørsmål om hvor man skal plassere Miljøpartiet de Grønne. Ved kommunevalget i 2011 var det fortsatt uklart hvor de sto i blokklandskapet. Per i dag tror jeg de fleste vil plassere dem i bås med de rødgrønne. Kanskje jeg etter kommunevalget burde innføre en egen «Rødgrønt+MdG»-kategori på stigen?

Når toppjournalister blir tatt i løgn

Fotogen, karismatisk, dyktig – Brian Williams hadde egentlig alt. FOTO: David Shankbone

Fra å være landets mest pålitelige nyhetsanker, er NBCs Brian Williams plutselig i sentrum for en av årets største kontroverser i USA. Han har begått den største journalistiske synden av alle: bli tatt i løgn.

Selv i internettets og nyhetskanalenes tidsalder, er fortsatt de daglige nyhetssendingene på de store kanalene NBC, CBS og ABC kl. 18:30 en av amerikanernes viktigste nyhetskilder. Ifølge de seneste tallene har hver av nyhetssendingene et seertall på 8-10 millioner hver eneste kveld. Programlederne, som gjerne er faste i over ti år av gangen, opparbeider seg en respekt og anerkjennelse blant seerne som ofte overgår kjente skuespillere og musikere, og tjener flere millioner dollar i året. Navn som Walter Cronkite, Dan Rather, Tom Brokaw og Peter Jennings går igjen i mange amerikaneres barndomsminner. Den fotogene Brian Williams, som tok over for Brokaw i NBC sent i 2004, har stort sett fortsatt i denne tradisjonen, og til og med klart å få bedre seertall enn erkerivalen CBS.

Nå er 55-åringen i trøbbel. Å utnytte moderne teknologi til å rapportere «fra fronten» har vært et varemerke og en viktig del av hans image, og han hadde ikke engang sittet som fast nyhetsanker i en måned før han dro til Indonesia for å rapportere fra den enorme tsunamien 2. juledag i 2004. Når man rapporterer fra fronten utsetter man seg utvilsomt for fare, og får være del i situasjoner som skrivebordsjournalister går glipp av. Problemet oppsto da Brian Williams begynte å pynte på sannheten. Våren 2003 var han i Irak for å dekke den amerikanske invasjonen av landet. En historie programlederen ofte har fortalt til kolleger og andre, dreier seg om et helikopteroppdrag han var med på som krigskorrespondent. Lørdag 30. januar tok denne historien en potensielt fatal vending for Williams. Han skulle presentere en nyhetssak om en eks-soldat han var blitt gjenforent med kvelden før, under en hockeykamp med Mads Zuccarello Aasens New York Rangers. Den erfarne journalisten fortalte at helikopteret hans ble truffet, og at denne soldaten var svært delaktig i at han selv kom tilbake i live. Denne historien hadde også det amerikanske publikum fått høre da Williams ble intervjuet av talkshowverten David Letterman i 2013.

Problemene oppsto da en av de andre soldatene fra det oppdraget begynte å stille spørsmål.

Lance Reynolds skrev ganske enkelt på Facebook «Sorry, kompis, jeg husker ikke at du var på mitt helikopter». Reynolds var maskinist om bord på helikopteret som ble skutt ned og landet ute i den irakiske ørkenen. Han fortalte at Williams kom en drøy halvtime-times tid senere, i et annet helikopter, og skaffet seg informasjon om hva som hadde hendt. Det var et hendelsesforløp en annen maskinist, som var ombord på Williams’ helikopter, kunne bekrefte. Da andre journalister gravde i arkivet til NBC, fant de også ut at denne versjonen stemte bedre overens med hva han hadde rapportert på nyhetene noen dager etterpå. Han valgte å legge seg langflat, og sist onsdag presenterte han en full unnskyldning på riksdekkende TV under nyhetssendingen. Han forklarte at han hadde husket feil.

Den forklaringen var ikke tilfredsstillende for alle.

Williams står nå potensielt overfor en etterforskning fra NBC, som har valgt å holde en lav profil i forbindelse med skandalen. Andre aktører er ikke like diskré. Tom Brokaw, Williams’ forgjenger, skal visstnok ha krevd hans avgang. Dette har imidlertid Brokaw selv benektet. Videre har det dukket opp nye spørsmål omkring hans journalistiske virke under og etter orkanen Katrina i 2005, der han ledet sendingene fra den hardt rammede byen New Orleans. Williams hevdet i et intervju året etter orkanen at han så et lik flyte forbi fra hotellvinduet sitt. Mange har bemerket seg at hotellet han bodde på, ligger i byens French Quarter – den opprinnelige delen av byen, som også ligger på høyest mark. Mesteparten av denne bydelen ble ikke oversvømt. Det har også dukket opp bilder som viser at området rundt hotellet faktisk hadde vann i gatene, men det er fortsatt svært omstridt om dette var dypt nok til at et lik kunne flyte forbi. Uansett hvor mye av historien som er sann, er det pinlig åpenbart at Williams’ troverdighet og posisjon som en av USAs mest populære TV-personligheter har fått seg en alvorlig knekk. Den journalistiske integriteten hans er tynnslitt. Saken utvikler seg raskt, og få vil bli overrasket om Lester Holt, som nå vanligvis er programleder i helgene, får en forfremmelse om kort tid. Williams har for øyeblikket tatt seg selv av skjermen «i noen dagers tid».