Utenriksjournalistene kan sitt fag til fingerspissene, men bruker et språk det har gått møll i for lengst.
Allmennkringkaster NRK fornyer seg med apper og bruk av sosiale medier. Men når det kommer til en sentral del av nyhetssendingene, er det som om tida har stått stille – lenge.
Her er et lite utdrag fra en Dagsrevy-sending sist onsdag:
«Men det betyr ikke nødvendigvis at valget er et nederlag for president Donald Trump. Han har fortsatt mye støtte i kongressen, etter å ha gjennomført mange av de viktigste valgkampløftene sine. Han har blant annet gitt amerikansk økonomi et skikkelig løft og fått flere ut i jobb, han har gjennomført flere tiltak for å begrense innvandringen til USA, han gjorde nemlig som han lovet, nemlig å skrote Paris-avtalen, og kalte Iran-avtalen den verste avtalen noensinne, han trakk deretter USA fra avtalen og innførte nye sanksjoner. Trump har også startet handelskrig med Kina og han er presidenten som fikk til et møte med Nord-Koreas leder.»
Jeg har til gode å høre en samtale om utenriks som i det hele tatt ligner.
Vet en tenåring i Kristiansand hva som menes med sanksjoner? Eller er en traumatisert syrisk flyktning i Oslo klar over at ordet «handelskrig» ikke betyr at folk skyter på hverandre?
Like forvirrende er NRK-korrespondentenes forelskelse i begrepet «Midtøsten». Her snakker vi om et ord fra Filmavisen-tida, og – hvis vi legger godvilja til – et område som kan strekke seg fra Afrika til India. Verken lett å forstå eller særlig presist.
Og hvorfor kan ikke «demokrati» bare erstattes av det noe mer folkelige «mye prating»?
Utenriksreportasjer er viktige, ikke minst i dagens urolige verden. NRK og utenrikskorrespondentene deres vil nok selv mene at deres reportasjer bidrar til å øke nordmenns forståelse av verden rundt seg.
Min raske analyse er at dagens utenriksreportasjer på TV bruker rare geografiske inndelinger og et tungt fagspråk. Når folk ikke forstår eller faller av underveis, hjelper det ikke at det som sies er faglig rett.
Om NRK vil nå ut til nye målgrupper og få flere interessert i utenriks, bør de fornye språket. Gjøre det enklere og bruke ord som engasjerer. P3Nyheter og Supernytt er eksempler på NRK-redaksjoner der ordene velges med solide doser omhu. Få av oss er journalister og samfunnsvitere – så hvorfor ikke gjøre samme øvelse for utenriksstoffet? En oppdatert og fresh Palestina-reportasje kunne også blitt populær i sosiale medier.
Når språket er tatt hånd om, kan også selve symbolbruken få en oppussing. For det er jo på sin plass med emojien «ansikt som skriker av frykt» når Kim Jong-Un har sprengt en ny atombombe?
Vent…
Er det noen som faktisk har spurt folk om de mener værmeldingen og utenriksreportasjene på Dagsrevyen er for vanskelige?
Mvh
Kenneth Haug
Leder og grunnlegger for Norsk Forening For Oss Som Tror At Folk Flest Ikke Er Idioter
Kenneths Tankekurv 