Inge Andre Olsens signeringer

Inge Andre Olsen har vært Stabæks sportsdirektør siden 2011. Blant de andre sportsdirektørene i Eliteserien kan jeg bare komme på Jostein Flo som har sittet lenger, og jeg kommer på en rekke flere som har sittet kortere. Han har vært med på noen imponerende oppturer (opprykket 2013, signeringen av Bob Bradley, medalje 2015, den glimrende 2017-sesongen), men også noen ordentlige nedturer (nedrykk 2012, nesten-nedrykk 2016). Nå ser det ut som man er i ferd med å rykke ned igjen. Mens IAO, som han populært kalles blant Stabæk-fans, tidligere har vært genierklært i overgangsvindu etter overgangsvindu, blir han nå sterkt kritisert for to svake overgangsvinduer og en elendig treneransettelse. I tillegg har Stabæk hatt mange problemer som har vært utenfor IAOs kontroll. Inge Andre Olsen kom mer eller mindre direkte til sportsdirektørjobben etter spillerkarrieren, og har måttet lære mye mens han holdt på. Hvor mye har det påvirket jobben hans?

Tidligere har Fædrelandsvennen lagd en oversikt over Starts mange bomsigneringer gjennom de siste årene, og ikke minst har man den legendariske oversikten over Roald Bruun-Hansens katastrofale periode som sportsdirektør i Brann. I den forbindelse ønsker jeg å lage en lignende oversikt over IAOs aktivitet på spillermarkedet siden Stabæk måtte gjøre en «total reboot» i 2012 – etter at man ble kastet ut av Telenor Arena. Jeg tar ikke med de spillerne som kom fra Stabæks akademi, og det inkluderer de tre ivorianske spillerne som har vært bortimot faste innslag på Stabæk. Jeg tar kun spillerne som kom utenfra som seniorspillere, og som IAO har signert. I denne perioden har ikke Stabæk hatt råd til spesielt mange bomsigneringer, om noen. Finner jeg en trend?

Takk til stb.guru og transfermarkt.com.

2012:

Mads Stokkelien – kom gratis fra Start. Spissen fikk ikke til noe som helst i 2012, men scoret 17 mål i opprykkssesongen 2013. Forsvant dessverre gratis til New York Cosmos. Må kunne kalles en suksess.

Sean Cunningham – kom på lån fra Molde. En vandrende katastrofe av en midtstopper som av uforståelige årsaker fikk spille nesten hver eneste kamp. Sist noen hørte fra fyren spilte han reservelagsfotball i USA. Bomsignering.

Christer Kleiven – midtbanespilleren kom gratis fra Start sammen med Stokkelien. Ingen katastrofe, men heller ingen suksess på midtbanen i sin ene sesong. Gikk til Odd for 200 000, noe som må sies å være en veldig god handel for Stabæks del. Bomsignering.

Fredrik Brustad – kom fra amerikansk collegefotball. Den lynhurtige, men ellers noe begrensede Oslogutten var et av Stabæks farligste angrepsvåpen i sine tre sesonger i klubben. Forsvant dessverre gratis til svenske AIK etter 2014-sesongen. God signering.

Stian Sortevik – kom gratis fra Hønefoss. Helt OK offensiv midtbanespiller, etablerte seg aldri ordentlig på laget. Dro videre til KFUM i 2015. Kan ikke kalles en bomsignering, men ingen suksess heller.

Ricardo Clark – midtbanespilleren med VM-kamper for USA kom på lån fra Eintracht Frankfurt. Innfridde aldri de store forventningene mange stilte til ham, selv om han for så vidt var en grei fotballspiller. OK signering.

Bjarte Haugsdal – forsvarspoteten kom fra Brann, leverte to helt greie sesonger og fikk til og med ta på kapteinsarmbåndet i 2013. Dro gratis til Nest-Sotra etter opprykket. Helt ok signering.

Adnan Haidar – kom fra Vålerenga, og det var knyttet visse forventninger til ham. Var inn og ut av laget, og imponerte sjelden. Vært klubbnomade siden han forlot STB i 2013. Bomsignering.

David Hanssen – veteranen kom tilbake til Stabæk etter elleve sesonger, og hadde nok større betydning utenfor banen med sin store erfaring. La opp etter én sesong for å bli Lommedalen-trener. Vanskelig å vurdere denne signeringen.

Kim André Hunstad – midtstopper som kom fra Kjelsås på sommeren. Gjorde seg aldri spesielt bemerket. Bomsignering.

Ibba Lajaab – spissen kom på lån fra Vålerenga, men slo aldri ordentlig til i Stabæk. Fem kamper og ingen mål. Ble så solgt til Bodø/Glimt der han endelig slo gjennom. Bomsignering.

Ville Jalasto – kom fra Aalesund, og ble en viktig brikke i Stabæk de neste par-tre sesongene. En veldig god signering, som dessverre forsvant gratis til finsk fotball da kontrakten gikk ut i 2015.

Elfar Freyr Helgason – kom fra et konkurstruet AEK Athen, imponerte ikke voldsomt, og fikk ikke forlenget kontrakten, noe han visstnok var ganske misfornøyd med. Kan vel kalles bomsignering.

Veigar Pall Gunnarsson – kom fra Vålerenga for sin fjerde (!) Stabæk-periode. Det ble med høstsesongen 2012, og rakk for så vidt å notere seg for fire målpoeng, men var nok feil medisin til feil tid. Bomsignering.

2013:

Martin Andresen – ryktene vil ha det til at han bare ble signert for å ha nok spillere under kontrakt til å oppfylle NFF-krav. Fikk i hvert fall bare et enkelt innhopp i sin tredje Stabæk-periode, mot Strømmen.

Nicolai Næss – kom som vrakgods fra Vålerenga, ble etter hvert fast i midtforsvaret og en av Tippeligaens beste midtstoppere, før han ble solgt til Columbus Crew for en grei sum sommeren 2016. En veldig vellykket signering!

Timmi Johansen – den danske venstrebacken kom gratis etter mange år med skadeplager, og var fast på laget i 2013. Fikk ikke tillit under Bob Bradley og forsvant igjen etter 2014-sesongen. Grei signering, tross alt.

Jonathan Rasheed – ble hentet inn som andrekeeper foran 2013-sesongen. Veldig lojal, men vi fikk aldri sett ham i kamp. Dro videre før 2014-sesongen.

Chuma Anene – kom på lån fra Vålerenga i høstsesongen. Gjorde en grei innsats og sto for fire mål.

2014:

Emil Dahle – var Adeccoligaens beste spiller det året, og det ble stilt store forventninger til ham i Stabæk. Fikk lite tillit av Bob Bradley, imponerte ikke på trening, og forlot klubben med knust selvtillit et år senere.

Craig Henderson – midtbanespilleren ble første newzealander i Tippeligaen. Var konstant skadeplaget og imponerte sjelden de gangene han spilte. Skal ha takk for å ha levert vårt første mål i 2014-sesongen. Dro først på lån til Mjøndalen, så videre til GAIS foran 2016-sesongen. Bomkjøp.

Borger Thomas – local lad som ble signert på lån fra Godset. Fikk en ulykksalig start med utvisning mot Lillestrøm, og sto ellers bare i cupkampen mot Grorud og tapet mot Viking. Vanskelig å vurdere.

Enoch Kofi Adu – i utgangspunktet en helt utrolig signering, der han kom på lån fra Club Brugge. Hadde en helt utrolig ro med ballen, men skapte etter hvert en del frustrasjon med sin nonsjalanse. Likevel en veldig god signering. Dro videre til Malmö i sommervinduet.

Tomasz Sokolowski – kom gratis fra Brann, leverte varene på midtbanen. Forlenget ikke kontrakten og er nå tilbake i Asker. En god signering.

Jon Inge Høiland – avsluttet karrieren med en god sesong i Stabæk etter tre år i Trondheim. Kom gratis, så da gjorde det ikke så mye at han la opp etter bare et år. God signering.

Michael Stephens – midtbanespiller som kom fra LA Galaxy. Kontroversiell figur blant Stabæk-supporterne, undertegnede hører til blant de som vurderer ham høyere. Dro tilbake til USA etter et år. OK signering.

Pablo Fontanello – kom gratis fra ukrainsk fotball, var tydelig utrent og leverte på et elendig nivå i forhold til forventningene. Dro videre etter et halvt år. Skuffende signering.

Espen Isaksen – nødsignering som sto i mål mot Start i juni. Drittkamp, men det var ikke Espen sin feil.

Gurpreet Singh Sandhu – året med de mange keeperne. Singh signerte i august 2014. Imponerte ikke spesielt mye da han endelig fikk sin debut på A-laget, og dro tilbake til India i 2017.

Andrew Jacobson – kom på lån for å holde seg i form før NYCFC begynte å spille. Må absolutt sies å ha gjort en godkjent innsats på midtbanen.

Giorgi Gorozia – ble Stabæks første georgier, og var en signering for fremtiden. Leverte ok, talentet er der utvilsomt, men slo aldri gjennom. Er nå på klubbjakt. Godkjent signering.

Morten Skjønsberg – kom tilbake til moderklubben etter to og en halv sesong i Sverige. Var fortsatt den ubestridte sjefen i forsvaret og i garderoben, og alle eliteseriereporteres favorittintervjuobjekt. Konge signering, Inge!

Magne Hoseth – kom gratis fra Molde, startet Stabæk-karrieren med en glimrende målgivende pasning mot Rosenborg. Dro videre etter sesongen. Godkjent signering.

Birger Meling – en signering for fremtiden da han kom, etablerte seg på laget i løpet av 2015 og ble raskt klubbens heteste salgsobjekt. Kjempesignering.

2015:

Yassine el-Ghanassy – kom helt ut av det blå fra belgisk fotball. Teknikeren terroriserte Tippeligaforsvar hele sesongen, og må sies å ha vært en veldig god signering. Var her på kun en ettårskontrakt, og dro siden tilbake til Belgia.

Adama Diomande – ble presentert over Snapchat, og må sies å ha vært en ubetinget suksess. Kom gratis, leverte 25 mål på 26 kamper, og ble solgt for en ubegripelig høy sum til Hull. Det eneste som er synd er at vi fikk beholde ham så kort.

Jevgenij Kirisov – kom på lån fra russisk fotball. Gikk i stykker før sesongen begynte og ble sendt hjem med kun tre minutter cupfotball mot Senja i bagasjen.

Kamal Issah – ghaneseren kom fra FC Nordsjælland og viste tidvis gode ferdigheter på midtbanen. Ble samtidig kjent for hasardiøse pasninger, og det var få som felte noen tårer da han ble solgt til tyrkisk fotball i 2016.

Cole Grossman – amerikaneren kom gratis fra Real Salt Lake, leverte varene på midtbanen i to sesonger, og har siden dratt videre. Godkjent signering.

Ernest Asante – var en slags erstatter for Fredrik Brustad, og ble kjøpt for under millionen fra Start. Livsfarlig i bronsesesongen 2015, men fikk betydelig vanskeligere arbeidsforhold i 2016. Solgt videre til FC Nordsjælland. En ganske så god signering likevel.

Anthony Annan – den gamle helten fra magikerkvartetten i 2008 kom tilbake på korttidskontrakt for høstsesongen 2015. Det gnistret ikke av den lille ghaneseren, men han leverte til ståkarakter. Dro siden videre til finsk fotball.

Muhamed Keita – kom på lån fra Lech Poznan, leverte variabelt, men likevel en god spiller å ha i laget. Scoret noen sjukt fine mål, dessuten. God signering.

2016:

Alex Davey – kom på lån fra Chelseas U19-lag og skulle visstnok være et av Skottlands største fotballtalenter. Det viste han mildt sagt ikke. Bomsignering av dimensjoner.

Ohi Omoijuanfo – kom fra Jerv, skuffet gjennom mesteparten av sesongen, men leverte selvfølgelig sesongens viktigste scoringer mot Start og Jerv. Vanskelig å vurdere, gitt…
EDIT: Ohis beskrivelse ble lidende under at jeg har påbegynt dette blogginnlegget flere ganger over flere år. Ohi hadde selvfølgelig en helt vanvittig god 2017-sesong, og må derfor betegnes som godkjent.

Shadrach Eghan – kom på lån fra Twente, fikk aldri særlig til spilletid. Delte meninger om hvorvidt han fortjente det eller ikke.

Agon Mehmeti – kom fra Malmö. Feil spisstype til feil tid, og ble solgt videre til tyrkisk fotball etter bare en sesong. Bomkjøp.

Moussa Njie – kom fra Bærum. Vingen ble et friskt, om enn variabelt, pust i Stabæks angrepsspill, mye bedre etter en langtidsskade, og ser ut til å ha vært en godkjent signering.

Muhamed Keita – kom på sommeren på et nytt lån, leverte ikke like godt denne gangen, men sto likevel for fem målpoeng på elleve kamper. Godkjent.

Simen Lillevik Kjellevold – hentet fra Førde som tredjekeeper, har ikke imponert noen i løpet av sin periode her.

Mynor Escoe – kom på lån fra costaricansk fotball. Fikk kun seks kamper og en assist. Total bomsignering.

Marcus Nilsson – midtstopperen kom fra lavere divisjoner i England. En veldig viktig brikke på høstsesongen, som dessverre forsvant til koreansk fotball etter sesongen.

Alanzinho – kom på korttidskontrakt etter en innsamlingsaksjon fra supporterne. Imponerte ingen.

2017:

Tortol Lumanza – fikk et halvt år på å trene seg opp før han debuterte i 2017. Var kanskje Eliteseriens beste spiller den sesongen, så vi fikk absolutt valuta for pengene. Dessverre ødela han mye av inntrykket ved å stikke til tyrkisk fotball vinteren 2018. God signering.

Sindre Mauritz-Hansen – spiss som kom fra Asker. Fikk få sjanser i 2017 og ble sendt på lån til Strømmen, der han plutselig var en av OBOS-ligaens store goalgettere. Får en ny sjanse i 2019, håper vi.

Franck Boli – ble hentet hjem etter et år i Kina og et år på Sunnmøre. Var langtidsskadet, og imponerte ikke før han ble satt på sin foretrukne spissplass. Vært Stabæks klart viktigste spiller under mareritthøsten 2018. Godkjent signering, som trolig kunne blitt enda bedre om man tilpasset laget rundt ham tidligere.

Håkon Skogseid – en annen hjemvendt sønn. Leverte godkjent på vårsesongen i 2017, da det meste fløt fint for Stabæk. Er nå langtidsskadet og det spørs om han noensinne spiller fotball for oss igjen.

Tonny Brochmann – kom fra Jerv, scoret noen pornomål i 2017, men virker å være avhengig av at laget rundt ham flyter godt. Ble sendt til Mjøndalen sommeren 2018. Godkjent signering.

Ahmed El-Amrani – kom til oss etter et par sesonger i svenske Ljungskile. Rask, men ikke så mye annet, og hadde vel også noen skadeproblemer. Dro videre til finske Honka etter sesongen. Bomsignering.

El-Hadji Ba – var her på et halvt års lån. Gjorde sakene sine godt de første par kampene, men nonsjalansen hans ble mer og mer synlig utover. Det var få som felte tårer da han dro. Vanskelig å vurdere.

Alex Nimely – spiss som klubben forsøkte å hype opp foran 2017-sesongen. Imponerte ikke stort i den drøyt halve sesongen han var i klubben, og sto bare for to mål og et gult kort i serien. Kontrakten ble terminert og han spiller nå i finsk fotball.

Raymond Gyasi – rask og teknisk dyktig nederlender. Gjorde en godkjent sesong i 2017, men brakk dessverre beinet og har vært ute med skade gjennom mesteparten av 2018. Kjipt, men leverte bra i 2017 og kan bli en viktig brikke i 2019.

John Alvbåge – den svenske keeperen kom inn i sommervinduet og ble den mest stabile keeperen Stabæk har hatt på lenge. Gjorde ingen av de fantastiske redningene Sayouba kunne varte opp med, men ingen av tabbene heller. Dro dessverre videre til kypriotisk fotball etter sesongen.

Rubio Rubin – kontraktsløs amerikansk spiss som kom sommeren 2017. Fikk til sammen 122 minutter i Stabæk, noterte seg ikke for noen målpoeng. Dro videre til mexicansk fotball etter sesongen.

John Hou Sæter – kom fra Rosenborg, og har fått mye tillit på midtbanen. Har levert så som så i år, men setter likevel denne signeringen som godkjent.

Hongliang Tao – den første av tre kinesere som kom til Stabæk i et samarbeid vi fortsatt ikke har fått vite så mye om. Visstnok en veldig sjarmerende type, men en av de dårligste fotballspillerne jeg har sett. Tilbringer nå mesteparten av 2. lagskampene på benken. Helbom.

Ronald Hernandez – venezuelansk høyreback. Rask og ok teknikk, men fotballforståelsen er så som så, særlig defensivt. Likevel en spiller med stort potensiale. God signering.

2018:

Steinar Strømnes – kom fra Strømmen og ble hentet inn som en rutinert defensiv forsterkning. Viste seg å ikke være klar for tempoet i Eliteserien overhodet. I tillegg har han dessverre vært skadeplaget gjennom mye av sesongen, inkl. en veldig stygg hodeskade. Bomsignering.

Vadim Demidov – kom inn etter at det ble klart at vi trengte en defensiv forsterkning med erfaring fra nivået. Klarte å slukke de verste brannene i forsvaret, selv om han ikke kan gjøre hele jobben selv. Vil påstå at vi hadde ligget enda verre til uten Demidov. Bra signering!

Xin Zhou – trolig den beste av de tre kineserne vi hentet, uten at dette gjør ham noe bedre enn at han holder middels 2. divisjonsnivå.

Martin Rønning Ovenstad – ble hentet på lån for å erstatte Lumanza. Viste seg å ikke holde nivået overhodet! Utrolig mange unødvendige balltap, og totalt fravær av overblikk. Bomsignering av dimensjoner! Og ja, jeg vet at han nå spiller fast i Godset. Det er det mange Godset-fans som ikke skjønner stort av heller.

Abdul-Basit Agouda – et stort, men kranglete talent. Ble tidlig skadet og har ikke spilt ett minutt med fotball for Stabæk. Nå er det som kjent en liten mediesaga på gang med ham.

Yiming Zheng – kineser nr. 3. Holder litt under middels 2. divisjonsnivå.

Filip Valencic – ble hentet inn for en del penger fra HJK i Finland. Har ikke bidratt med mye i Eliteserien, er middels på 2. laget. I tillegg var han ikke medisinen Stabæk trengte i sommer. Kan han bevise noe i OBOS? Foreløpig må han regnes som en bomsignering.

Aboubakar Keita – kom på ett års lån fra FC København, som betyr at vi har han fram til sommeren 2019. Det er bra, for han har vist seg å være sommerens store forsterkning. Brukbar til å rydde opp på midten, enda bedre til å finne de gode pasningene framover. God signering!

Marcus Sandberg – kom fra Vålerenga, som jeg ikke skjønner at lot ham gå. Glimrende keeper, og har vært med på å holde liv i Stabæk i høstsesongen.

 

Hvis man skal regne veldig grovt, så virker det som mønsteret er at det er blitt lenger og lenger mellom de gode signeringene de siste par årene. Men dette er en veldig grov vurdering. Hva tenker du? Bør IAO endre resept?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s